Super Smash Bros. Brawl - Sniktitt

Leter du etter et kamp-spill der du kan ta kontrollen over alt fra rørleggere, aper i alle størrelser, rever som snakker, søte Pokémon og kvinner med pisk og stramme klær? Da er Brawl det rette! Vi i Tendografen har testet det.

Super Smash Bros. Brawl er kanskje tidenes fighting-spill, om ikke tidenes spill generelt. Nintendo prøver seg nok en gang på et Smash Bros.-spill, denne gangen med flere figurer, flere baner, flere moduser - ja, det meste er forbedret og mulighetene i Brawl er enorme. Brawl har vært i produksjon helt siden 2005 og falske lanseringsdatoer har svirret rundt helt siden det ble sagt at det skulle komme sammen med Wii. Det er ingen tvil om at utviklerne har jobbet nøye og lenge med dette. Super Smash Bros. Melee var det mest solgte spillet til Gamecube, og Brawl har ti ganger mer å by på - så det skulle ikke forundre om dette blir ett av de beste spillene noensinne.

 

Mange vet sikkert hva denne serien går ut på, og de fleste har sikkert lest de daglige oppdateringene fra Smash Bros. Dojo. For de som ikke har fått det helt med seg, eller de som overhodet ikke vet hva Super Smash Bros. Brawl går ut på, skal jeg prøve så godt jeg kan å forklare.
Super Smash er et fighting-spill, der Nintendo har samlet alle sine figurer og puttet de inn i ett slåssespill. Men dette er ikke et vanlig slåssespill, her er det nemlig om å gjøre å slå motstanderen ut av banen for å vinne. Jo mer skade du har, jo fortere og lengre flyr du av et angrep fra motstanderen.

Alle figurene har forskjellige angrep; standarangrep som er raske og korte, samt at man kan kombinere med "Smash-angrep" som er kraftigere, og spesialangrep som er en litt annen type angrep, f.eks Link kan bruke bomber, Kirby kan suge opp og kopiere angrepet til fienden, Peach drar frem en Toad som beskyttelse, osv. Man kan også gripe fatt i motstanderen, og kaste han/henne i forskjellige retninger. Dette er er det som gjør Smash-serien så unik og ekslusivt fra de andre spillene i sjangeren. Men Brawl er også veldig mye mer enn å slå hverandre ut av banen, fra melee har de oppgradert og lagt til haugevis av nye moduser, baner, karakterer m.m.

Som sagt er det mange nye karakterer, Pit fra det klassiske Kid Icarius, erkefiendene til Kirby; King Dedede og Meta Knight, gode gamle Wario, osv. Uansett hvor unike de forskjellige er, slår ingen Pokémon Trainer, som egentlig er tre karakterer i én - han kan veksle som han vil mellom Squirtle, Ivysaur og Charizard. Zero Suit Samus er også en ny figur i spillet, ikke ulikt Zelda og Sheik er Samus og Zero Suit Samus også to figurer i én. Olimar fra pikmin-serien er også ganske spesiell, han angriper bokstavelig talt med Pikmin. På toppen av kransekaka kommer Snake fra Metal Gear Solid og Sonic, som ikke en gang er skapt av Nintendo.

En stor nyhet i Brawl er Smash Ballen. Får en av karakterene den, kan de utløse et kraftig angrep kalt Final Smash. Alle har forskjellige Final Smash, den ene bedre enn den andre. Denne livsfarlige ballen kan snu hele kampen på hodet, og taperen kan plutselig vinne. Noen av karakterene har fått noen helt nye teknikker, for eksempel kan de med vinger sveve bortover hvis du holder inne hoppe-knappen. Noen kan krabbe bakover eller forover (faktisk) , mens andre kan hoppe mot en vegg og sitte der en liten stund. En annen liten sak er at man kan hoppe på hodet til en motstander, for så å dytte han bakover, kalt Footstool Jump. det er masse nye knep, og noen oppdager man kanskje måneder etter at man har fått spillet.

Banene er mange og varierte. Mange av banene skifter plass når man spiller på dem. Ta for eksempel den nye banen Castle Siege; først kjemper man på toppen av en diger borg, etterhvert skifter hele arenaen om og plutselig foregår kampen inne i borgen, og slik fortsetter det. Det er mange baner å velge mellom, og alle er ganske ulike. Men det jeg tror hjelper for en bane er musikken.

Musikkutvalget er enormt, da det finnes langt over 200 melodier i spillet! Man har muligheten til å bestemme hvilken musikk som skal spilles i bakgrunnen til hver bane, men man kan bare velge sanger fra samme serie som banen er fra. Så finner man ikke minst én melodi man liker til omtrent hver av banene, er det noe galt med deg, eller så er du utrolig sær.

Alle de skjulte karakterene kan bli låst opp i spillets story mode, The Subspace Emissary. Story moden i Brawl har blitt kraftig forbedret fra Melee, og de kan overhodet ikke sammenlignes. Subspace Emissary er ett av de største nyhetene ved Brawl, den er lang, og det beste av alt er de korte film snuttene. Subspace Emissary er en type plattformspill, dvs du går enten mot venstre eller høyre, som regel. Moduset har med alle figurene i spillet, både helter og slemminger, og de må etterhvert samarbeide for å redde verden fra ødeleggelse. Noe av det beste med denne serien er at det er med så mange ulike figurer, fra alle ulike Nintendo-spill. Å se dem sammen, og se hvordan de reagerer med hverandre er i alle fall for meg ganske spennende. Det er også en del bosser med i denne delen, både gamle Nintendo slemminger og nye. Bossene er også ett av selve høydepunktene i Subspace Emissary.

Brawl kan benytte alle mulige kontrolltyper Wii kan bruke; Wii Remote alene, Wii Remote og Nunchuk, Classic Controller og GameCube-kontroll. De fleste vil sikkert velge å bruke GameCube-kontrollen, men det kan jo alltids være interessant å prøve noe nytt, selv om jeg må innrømme at jeg bare har brukt GameCube-kontrollen. Man kan også velge hvilken knapper som skal brukes til hva. Med å tillpasse kontrollen til hver minste detalj, og med så mange muligheter er det nermest umulig å finne én eneste person som ikke er fornøyd med styringen. Uansett hvor mange nyheter Brawl har, står online delen alene på toppen. Man kan holde på i evigheter med Brawl, mye takket være online modusene. Mulighetene når man er online er små, men det som er holder i massevis.

Når man kommer online, har man to moduser å velge mellom, "With Friends" og "With Anyone". I With Anyone kan man kun spille etter faste regler, man spiller på tid og du blir kastet ut i et venterom og du aner ikke hvem du skal spille mot. Man kan ikke en gang se noe form for status med dem du spiller med. Heldigvis så er det ikke så ille hvis man spiller med venner. Der kan man bestemme det meste selv, og man har en egen profil. Profilen viser for andre når du er online, og du kan lage korte setninger som vises når du bruker et "taunt" (korte bevegelser for å erte fienden) mens du spiller. Heller ikke her vises noe rekorder eller lignende.

I Solo-delen, i tillegg til Subspace Emissary, er det også en lang rekke andre moduser å velge mellom. Classic, som har vært med i alle spillene, går ut på å spille mot diverse karakterer etter hverandre, og til slutt møter man siste bossen, Master Hand. Classic er den eneste måten å få trofeer av de spillbare karakterene, så dette moduset kommer du til å bruke mye tid med om du er ute etter alle trofeene. En av de store nyhetene i Melee var Events, og som de fleste andre modusene, har også Events blitt forbedret i Brawl. Dette går rett og slett ut på å vinne ulike små-spill med uvanlige regler. Dette er en fin måte å låse opp baner og musikk. Dette var bare noen av modusene - spillet inneholder mye mer, men jeg har ikke mulighet til å forklare alle. Man må nesten prøve det for å forstå hvor mye som faktisk er stappet inn i ett eneste spill.

Med så mye å gjøre, og så mye å låse opp, kommer du til å være underholdt hvert eneste sekund. Uansett hvor mye man spiller og låser opp, føles det ut som man har like mye å låse opp, som da man startet, og det slutter aldri. Trofeene er nærmest uendelige, og de kan bli låst opp på alle slags mulige måter. Det samme gjelder klistremerker; uansett hva man gjør i spillet, får man alltids noen klistremerker for ett eller annet. Noe som er litt vanskeligere å få tak i, er musikk. Mye av musikken kan man få ved å klare bestemte ting, og andre dukker plutselig bare opp midt i en kamp - så det gjelder å være rask, de er sjeldne og blir fort borte! Tro det eller ei, men man kan også spille korte demoer fra de gamle klassiske Nintendo spillene, som Ice Climber, Super Mario Bros., Super Metroid og Kid Icarus! Bare dette er for det første ganske utrolig, men også litt overraskende. Man kan bruke et SD-kort til å lagre bilder, videoer og hjemmelagde baner. Når man kommer til menyen, vet man ikke helt hvor man skal starte.

Det er så utrolig mye å velge mellom, og det er så utrolig mye å gjøre. Hundrevis av klistremerker å samle på, trofeer, musikk, demoer fra klassiske spill, baner og ikke minst karakterer - å få tak i alt i spillet skal mye til. Man har massevis av moduser å utforske; Det enorme Subspace Emissary, Classic, Events, Co-op, slå rekorder i Home-Run Contest, samle trofeer og klistremerker i Coin Launcher, lage baner, ta bilder, ta opptak av kampene, spille demoer, justere musikk i My Music og mye mer. Dette er et spill man kan holde på med i årevis, og jeg er sikker på at enkelte aldri vil gå lei. Om du ikke allerede gleder deg, er det absolutt på tide, ikke la denne sjansen gå fra deg!
Anmeldelse: http://tendografen.net/omtale/787/