RTS står for Real Time Strategy. Det er ikke noe vi har sett mye av på Nintendos konsoller, men heller på PC, da i form av spill som blant annet de populære StarCraft- og Warcraft-spillene, for å nevne noen. RTS-spill er spill der du i sanntid må klare å sjonglere ting som tropper, ressurser, og så videre, mens du prøver å fullføre mål som ofte går ut på å beseire fienden. Det nærmeste vi kommer fra Nintendo er nok Pikmin.

Når det er sagt så er ikke Ecolis (som ikke har noen ting å gjøre med E. Coli så vidt jeg kan se) så mye likt Pikmin, i hvert fall ikke gameplayet. Her serveres du med et enkelt brett og ett mål, som oftest går ut på å beseire alle fiendene (som er små og større roboter med ett mål i livet: ødelegg skogen!). På din side er det du - en enormt fet, gul ting som ligner litt på en kongle - og en horde av fargerike gnagere som du kan kontrollere. Bakgrunnshistorien strekker seg ikke mye lengre enn det du kan gjette deg til ved å ha lest dette, men det er tydelig at Ecolis bringer sterke budskaper mot forurensning.

Over til det mer interessante - hvordan virker dette her? Som sagt er dette et RTS-spill, hvilket betyr at du naturligvis har noen små soldater til å kjempe for deg. Det finnes tre forskjellige typer gnagere som du kan bruke i kamp; Ecolis, Ecomon og Ecoby, som kan plante trær, frakte ting og bygge broer for deg, samt selvfølgelig kjempe mann-mot-mann med fiendene dine. Vår ikke-navngitte helt har også muligheten til å velge mellom å tilkalle flere hjelpere, eller bruke litt av sin egen magi for å kjempe selv, alt ved bruk av "mana", som du kan samle i form av grønne kuler.

Det hele er veldig enkelt å forstå, siden utover dette er det ikke mye annet å tenke over bortsett fra én eneste bygning du må forsvare - og målene er alltid så enkle som å knerte alle fiendene.
Ecolis ser veldig søtt og nusselig ut, med fine, sterke farger så langt øyet kan se. Du vil finne noen enkle 3-D-effekter her og der. Det er fint å se at Ecolis prøver å ikke se ut som et GBA-spill, men det vil ikke si at det ser helt spektakulært ut heller. Musikken i spillet er ikke noe å klage på, selv om en kanskje blir litt lei av den. Dialogen er kun i tekst (hva hadde du forventet?). Den kan ofte være overdrevent langvarig, men det er i hvert fall noen forsøk på humor å finne.

Det som ødelegger det meste av moroa er nok kontrollsystemet. For det første er hovedkarakteren veldig treg, så det å komme seg noe sted fort er sjelden et tema. Kombinerer du dette med det faktum at du bare kan velge dine ekorn når du selv kan se dem (det samme gjelder for å sende dem av gårde til et visst punk), samt et kamera som alltid er innstilt på deg, får du formelen på et veldig lite samarbeidsvillig system. Det hele fører til at du får en følelse av å ha veldig lite kontroll, og selv det minste angrep kan få deg i panikk til du venner deg til spillets vranghet.

Vanskelighetsgraden passer nok de fleste som ikke krever så alt for store utfordringer - men ikke la deg lure til at dette passer for femåringer tross utseendet, da strategispill gjerne ikke er noe for så unge mennesker, selv når det ikke er mer avansert enn dette. Hadde det vært litt bedre flyt i kontrollsystemet hadde dette vært et spill å anbefale. Det er likevel fortsatt ikke på noen måte et dårlig spill, så om du er villig til å kjempe litt med kontrollene kan dette være et godt spill for deg.