Donkey Kong Jungle Climber

Donkey Kong og gjengen er tilbake i en oppfølger til DK: King of Swing til GBA, og byr på enda mer klatring!

Donkey Kong er Nintendos lille prøvekanin. Det hele startet med det noe uvanlige trommespillet Donkey Konga, som ble etterfulgt av en nummer 2 samt et spin-off-spill ved navn Donkey Kong Jungle Beat. Det er ikke bare på GameCube DK blir puttet inn i eksperimentelle spill; på GBA kom nemlig spillet DK King of Swing ut. Det spillet gikk ut på å klatre og svinge seg i runde knotter gjennom diverse nivåer i plattformstil. Dette spillet, Jungle Climber, er fra utvikleren av det kommende Donkey Kong Barrel Blast (som har fått generelt elendig kritikk) - kan dette toppe det gode GBA-spillet, eller går det samme vei som Barrel Blast?

Jungle Climber går ut på akkurat det samme som King of Swing; klatre og sving deg fra start til mål. Denne gangen må DK, med litt hjelp fra Diddy (som nå kan sitte på ryggen til DK og bruke power-ups) og Cranky (som har gått fra sur gubbe til hyggelig gammel mann som er mer enn raus nok med tipsene - fy skam dere, Paon), redde noen enorme, gylne bananer for noen romvesener som ligner bananer og snakker på en veldig irriterende måte. Og - så klart - er det King K. Rool som står bak det hele. Ja, det er en latterlig historie, men behøver jeg en gang å si at det ikke betyr noe særlig? Det er jo tross alt et plattformspill.
Du synes kanskje ikke det å klatre rundt høres så gøy ut. Vel, med Jungle Climber sine vidunderlige kontroller, er det det. I hovedsak brukes L og R (annet enn de er det bare A, som brukes til hoppeangrep) - disse representerer DKs store, hårete hender. Når du er i nærheten av en eller flere…knotter, trykker du på L eller R. Om DKs hånd er nærme nok, griper han tak, og holder fast helt til du slipper knappen. Mens DK holder fast, snurrer han rundt - og hvis du holdert fast med begge hendene/knappene, holder han seg i ro. Det hele blir et veldig enkelt kontrollsystem som gir deg tilgang til mange, mange bevegelser - det er rett og slett et skikkelig solid kontrollsystem. I tillegg til dette, kan du samle krystaller for å kunne bruke et superangrep som lar deg fly rundt.
Mens du svinger deg gjennom nivåene, vil du støte på et par artige oppgaver som kun kan passe i dette spillet, men du blir likevel lei den ørtende gangen du må kaste en stein i et hull, rett og slett fordi det ikke er noe gøy i det hele tatt, og fordi du har gjort det så mange ganger før. Det er ikke noen form for revolusjonerende design på nivåene her (om man ser bort ifra klatringen så klart), men i et spill som dette kan det faktisk unnskyldes i de fleste av tilfellene, for fokuset er mer på klatringen. Underveis støter du også på et par bosser (selv om det ikke akkurat skjer ofte), som har en passe god vanskelighetsgrad - men i det store og det hele er det ikke annet som skal til enn å slå dem på det svake punket til de dør.

Med deg på ferden har du Diddy Kong, som du finner i tønner à la Donkey Kong Country. Når Diddy er med deg kan du skades to ganger før du taper (vanligvis stryker DK med etter ett treff fra en fiende, noe som gjør det veldig utfordrende til tider - men når du må starte hele rommet på nytt etter å ha mistet et liv, så er det plutselig ikke så gøy lenger…), og han kan plukke opp saker og ting som hammere og fjær, sånn at du kan…vel, slå og fly. Diddy lar deg også bruke et super-hoppeangrep. I tillegg finnes det andre samleobjekter, som bananer (de gjør ikke noe særlig, annet enn å gi deg flere liv), bokstaver som staver order KONG, mynter…ja, sånne ting. Klisjeer alt sammen, og de fleste spillere vil sannsynligvis ikke gidde å samle alt, for belønningene er minimale.
Spillet inkluderer et par minispill, og - nei, ikke løp av gårde i skrekk ennå - de er ikke så aller verst. Grunnen til dette er at de ikke går så alt for langt vekk i fra den normale styringsmåten. I et minispill skal du samle en milliard bananer som faller ned fra himmelen, i en tønne, og i et annet skal du hoppe over rullende trestrokker og steiner. Det er korte bonusminispill som ikke tar for mye tid, men minner mer om den gammeldagse sorten.
Grafisk sett er spillet, vel, greit. Det ser på overflaten ut som et GBA-spill, men du merker etter hvert hvor mange forskjellige veier DKs kroppsdeler kan vri seg, og enkelte deler av bakgrunnene har stilige effekter også. I tillegg vises det forbausende gode 3D-modeller av figurene under samtaler. Bortsett fra dette, derimot, er ikke spillet noe særlig å se på (grunnet kjedelig design og et par stygge biter her og der), så i det store og det hele kan det ikke kalles bedre enn akseptabelt.

Musikken i spillet er ikke noe du vil huske som god spillmusikk i det hele tatt - den er generelt ganske kjedelig og gjentagende, og ikke noe du aldri har hørt før. Det er i hvert fall et par remixer av Donkey Kong Country-musikk, så det er da noe bra der… Det er ikke mye lydeffekter, men pang- og boing-lydene er der de skal være. DK har fortsatt sin latterlige Scooby Doo-stemme (blandet med et par stemmeklipp som høres helt merkelige ut) - ellers er det ikke mye å kommentere, men det kanskje like greit.

Donkey Kong Jungle Climber er sparsomt når det gjelder musikk og grafikk (selv om grafikken har små, men gode, detaljer), og spillet utfører hver eneste plattformspill-klisje som finnes med glans. Det og et par andre småting (hvem gidder vel å samle fire mynter, en litt større mynt og en oljetønne i hver eneste bane?) gjør at det defitivt ikke er det beste spillet Donkey Kong har kommet med, men allikevel er kontrollene gode og gameplayet er enkelt og greit - i tillegg har spillet en god vanskelighetsgrad - så de som er sultne på et plattformspill som er litt utenom det vanlige vil ikke bli skuffet!

 

 

8/10