Final Fantasy III

En remake i 3D av et spill vi aldri har sett her i Europa før - er det like bra som de andre spillene i serien?

Endelig er det her! For 17 år siden, i år 1990 ble Final Fantasy III til Famicom (NES sitt navn i Japan) sluppet ut i Japan. Ettersom det aldri ble sluppet ut i resten av verden, så hadde de fleste personer i den vestlige delen av verden aldri hørt om det. Og etter at Final Fantasy VI (III for resten av verden, det er for mange det beste FF-spillet noensinne) kom ut ble det nesten glemt. Nå har det fått en remix på Nintendo DS. Endelig, etter dette spillet har nå hele verden fått oppleve alle Final Fantasy-spillene som har blitt utgitt. Hvordan er det? Hvordan skiller det seg ut? Og det viktigste spørsmålet; er det verdt pengene?

Krystallenes comeback

 

Det første spillet handlet om lysets krigere som måtte finn de 4 kulene eller krystallene for hvert element, for å bekjempe ondskap. FFIII er basert på dette, med å forsette med denne type ”krystall”-historie, som gjenfortelles i mange andre spill som Final Fantasy Tactics Advance og Final Fantasy V. Spillet starter med at du tar kontrollen over Luneth rett etter at han detter ned i et hull forårsaket av et stort jordskjelv. I den hulen får du på en måte en guide på hvordan spillet spilles og hvordan kampene fungerer. Før Luneth kommer seg ut finner han krystallen av vind og den forteller han at han er en av de fire lyskrigerne. Krystallen sier at han skal samle de tre andre lyskrigerne og vise seg verdig for å få dens krefter. Fortumlet drar han tilbake til hjembyen sin.
Det er bare starten på hovedhistorien i FFIII for DS. Dette er en av de store endringene fra Famicom-versjonen.

I originalen starter du med fire personer uten bakgrunn som detter ned hullet. I denne versjonen er bakgrunnen på personene viktigere og gjør historien, personene og stedene mer personlig. De oppfører seg ikke på en heller seriøs tone, men en mer humoristisk metode for å lette stemningen fra den småseriøse handlingen. Du føler dessverre ingen personlig følelse for dem, men utifra hvor like stedene er i forhold til originalen tror jeg at det må ha vært vanskelig nok å ordne personene slik.
Men det er ikke den eneste historien som er i spillet.

Andre viktige historier er et kongerike i opprør, en glemsk ridder som ikke husker noen ting og mange andre. Historien føles mer personlig med at personene deltar aktivt i denne versjonen i forhold til i originalen. Personer blir mer involvert i hendelsene på de forskjellige stedene og du får en ganske god bakgrunn på personenes personligheter. Historievis er det dessverre ikke nok til at du skal spille i timer etter timer, men det er heller noe som du kan spille i runder.

Fra 2D til 3D - hva er så spesielt?

Ganske godt kjent, er at alle Final fantasy før VII var i 2D. Det at dette ble remikset til 3D er veldig godt gjort, men det kunne gjerne vært bedre 3D i spillet, siden vi har sett bedre på Nintendo DS. Det er også ganske morsomt å zoome inn på området så du kan få fram hemmelige områder. Det er ofte veldig lurt fordi bra utstyr er en av de viktige delene av spillet. Forskjellen mellom et gammelt og nytt våpen er ikke så tydelig på starten, men senere kan det være fra 5000 skade til det herlige 9999 skade.

Den viktigste grunnen til at spillet er husket er på grunn av jobbsystemet, som fungerer slik: Etter at du har fått den første krystallens kraft kan du gjøre ditt første jobbskifte. Siden du starter i en kjedelig klasse kalt ”freelancer” så har du lyst til å bytte så snart du har sjansen. Du får først tak i de 6 startklassene som ble kjent i det originale Final Fantasy, altså Fighter, White Mage, Black Mage, Monk, Thief og Red Mage. Alle har fordeler og ulemper. Det har kommet mange nye, totalt er det 23 klasser (inkludert den hemmelige), så det er mulighet for å lage mange forskjellige lag. Dette skaper også et bra mål for de som har lyst til å få full level på alt. Jobb-levelene går opp som personenes sine. De har hvert sitt level som avgjør hvor sterk personen er når han har den jobben. Dermed er det ikke alltid like lurt å gi alle personene nye jobber med en gang du får dem, siden hver gang du bytter må du gå gjennom X antall kamper for at personen skal venne seg til jobben. Dermed er det ganske lurt å bestemme en person sin oppgave tidlig i spillet. Det er også artig å prøve ut med fire av samme jobb og se hvor langt du kan komme; for eksempel et lag med 4 Monks.

Slagene for verden

Det som ble introdusert i treeren var to ting. Den ene var ”Big Chocobo” som er en gigantisk fugl som uheldigvis har blitt foret for mye mat. Fordelen er at du kan lagre ting i han som du senere kan ta ut. Det er bra når du har ting ingen av personene dine kan bruke. Men å tenke på hvor det lagres er noe som ikke burde tenkes på.

Det andre som ble introdusert har blitt elsket av personer i all evighet. Det var Moogles; ja, de små søte kosedyrene. De ble introdusert som undersåttene til en vennlig trollmann. De hjalp deg med å la deg kjøpe ting, hvile deg og gi deg tips. Selv om det var en kort introduksjon, var de søte nok for å forsette å komme i videre Final Fantasy Spill. De har også jobben å kontrollere mailen din som du kan sende til personer i spillet og venner gjennom internett.

For å få experience sånn at du kan gå opp i level, må du slåss. Mens du går over verden og huler så møter du en av tingene Final Fantasy er berømt for. Tilfeldige kamper! Det vil si at du når som helst kan møte en gruppe monstre som du kan slåss mot for penger og experience. I FFII var ikke ATB (”Active time battle”)-systemet der så du har så lang tid du trenger for å velge hva slags kommandoer du skal gi personene. Magisystemet er ikke basert på MP (Mana Points) men heller et visst antall ganger du kan bruke den magistyrken. De er delt opp i 9 leveler og går fra svake, som Fire, til sterke, som Flare.

To ulemper med begge delene er at det kan gå raskt til du går tom og du kan bare fylle det opp ved hjelp av elixers og inns. Dette kan gjøre at du bør være sparsom, for det kan fort skje at du går tom for for eksempel cures som kunne redde deg. Det andre er at du har aldri helt kontroll på hvilken rekkefølge kampen er i. Dette kan skape et sjansespill i første ”runde” der du lurer på om å bruke en type magi for å sikre at du ikke dør eller risikere å ikke bruke det og kan fort dø. Systemet er basert enkelt på området Agility og hva personen gjør.

Det som gjør spillet en del vanskeligere enn det virkelig er, er at lagringsmuligheten. Du kan bare lagre når du er ut på verdenskartet. Dette kan lett skape problemer fordi du ikke kan lagre før bosser. Og hvis du dør, må du gå gjennom hele hulen og annet fra der du savet. Selv om det er en quicksave-funksjon gjelder den bare når du må skru av maskinen. Dette kan skape et irritasjonsmoment, særlig i den siste hulen. Dette er definitivt det verste problemet til spillet.

Oppskrytt?

Denne remixen av Final Fantasy III er ikke for alle spillere, men heller for de som har spilt de andre Final Fantasy-spillene og liker RPG-spill. Følelsen av å få lov til å velge hvilke klasser som personene skal være gir spillet en større følelse av at du spiller ut eventyret. Spillet i seg selv er et ekte Final Fantasy og selv om det har sine ulemper er spillet langt og bra nok laget for å underholde deg lenge (Anmelderen har selv brukt tjuesyv og en halv time på dette). Spillet er lett å plukke opp og er ofte morsomt nok til at du vil forsette. Selv om det kan bli frustrerende å ikke ha sjansen til å save i huler og sånt, er det fortsatt et bra spill for DS.

8/10