Mega Man 2

Det er få som ikke kjenner igjen Mega Man, men er et av de første spillene like middelmådige som de siste eller er de en hyllets til en tid forglemt?

Historien er nesten ikke eksiterende

Hvis du ikke skjønner med en gang hva det handler om er ikke det et problem. Du trenger egentlig ikke å vite hva historien er for å kjempe mot Dr. Wilys onde roboter. Uansett er historien slik:

I år 200x overtok Dr. Wily mange roboter og skulle herske landet, men han ble stoppet av Dr Lights robot, Mega Man. Dette skjedde i det første spillet og nå i oppfølgeren er Dr. Wily tilbake for å ta hevn. Det er selvfølgelig ikke noen Oscarverig historie og har ikke i det hele tatt noe historie å fortelle. Alt du egentlig trenger å vite er at robotene er onde og må ødelegges. Men som andre spill fra NES-alderen er det ikke historien det handler om, men heller resten.

Ingen kan bruke fiendens krefter som Mega Man

Hvis du i hele tatt vet om Mega Man vet du ganske raskt hvordan du skal spille spillet. Derimot hvis du bare har spilt de seneste spillene eller siden Mega Man X er det noen ting du bør vite. Det går ikke å an å bruke ”Dash”-angrepet, ”Charge” -skuddene eller veggklatring, noe som har vært med lenge. Heller kan du ikke forandre elementene som i de siste spillene. Derimot finnes det bare hopping, skyting og bruk av forskjellige skudd. Dette sørger ikke for at du føler deg fanget, tvert imot. I Mega Man 2 får du tre spesielle våpen lagd av Dr Light som har spesielle bruk. Du må bruke alle sammen for å fullføre spillet så det føles aldri som om du nettopp fikk noe helt ubruklig, selv om det virker unødvendig bare i det øyeblikket. Til og med det svakeste våpenet er nødvendig for å greie spillet.

Kontrollen er, som forventet, ganske lik nesten alle NES-spill. A for å hoppe og B for å skyte. Ærlig talt, hvis du i hele tatt har lastet ned et NES-spill på VC burde du kunne dette, hvis ikke det var et veldig uvanlig spill. For å forandre våpentype og bruke energipakkene må du trykke Enter og velge det, men det setter deg ut av øyeblikket under bosskampene og virker ofte unødvendig litt. Av og til kan du ønske at det finnes en raskere metode, men det fungerer og er praktisk nok.

8-bit rock hjelper mye

Musikken er et av høydepunktene i dette spillet. På starten av spillet, for eksempel, er det utrolig bra musikk som har legendestatus hos personer som spilte dette spillet på 80-tallet. Gjennom hele spillet kommer det fantastisk musikk fra NES-alderen. Mega Man er kjent for dette og skuffer sjeldent. Bare å høre noen av nivåenes musikalske toner kan få hvilken som helst person til å smile med glede. Dette er mest merkbart når du går gjennom spillet, fordi det kan være nådeløs på vanskelighets grad.

Hvis du spilt eller hørt om Ninja Gaiden har du en liten aning om hvordan det er. Utrolig nok er Mega Man 2 like vanskelig som Ryus eventyr. Jeg gjetter at flere av dere bare slutter å lese her, men i motsetning til Ninja Gaiden, føles det bedre ut når du spiller gjennom de vanskeligste delene i spillet. Dette er takket av være musikken og grafikken som hjelper deg gjennom spillet. Selv om du døde for femte gangen på samme sted bare fordi du ikke husket når den syvende plattformen kom fram, og det føles ganske dumt, får musikken deg til å fortsette til du er lei av å huske rekkefølgen og går tilbake til en tidligere lagringsplass. Dette gir deg en sjanse til å ta de andre bossene først slik at du finner en ting som gjør at du kan komme deg raskere gjennom nivåene. Dette gir deg også sansen for at hvis du ikke er god nok til å klare dette nivået, kan du klare et annet et.

Grafikken er ikke laget på slutten av NES-tiden, men er god nok for tiden den var laget. Spesielt er fiendene veldig bra laget. Det føles ofte som at de har en egen personlighet og ofte lurer du på hva de egentlig gjør når Megaman ikke angriper dem. Når du begynner å tenke på hvordan hver fiende snakker eller ville ha snakket hvis dette hadde vært et spill med stemmer kan du føle deg litt rar. Det er derimot ganske artig.

Et av de beste

Dette spillet er et av de beste i Mega Man-serien til NES. Dette var før flere forsto at vi skulle spille samme Mega Man i ca 15 år og alt føltes veldig nytt. Spillet kan kanskje virke brutal mot nybegynnere, men hvis du har en smak for utfordring og elsker 8-bit rock burde du få med deg dette.

9/10