Family Ski

Bare tittelen på spillet bør avsløre hva dette handler om. Og ja, du tenkte riktig. Her blir det ski for alle penga!

Det kommer vel ikke akkurat som noen stor overraskelse at, Family Ski ikke har noen dyp historie å formidle. Så de som er redd for ”I’m your father”-scener kan trygt spille dette spillet. Men det er allikevel masse å gjøre. Til sammen er det ni forskjellige bakker du kan prøve deg på. Freestyle, kulekjøring, slalåm og utfor er de grenene du skal yte ditt beste i. Spørsmålet blir allikevel: fungerer det?

Svaret er ganske klart, og det er – ja. Kontrolleren er lagt opp på en rimelig realistisk måte, du har blant annet en stav i hver hånd (les: wiimoten og nunchucken). Så når du står og staker i stua, vil figuren din i spillet også begynne å stake. Dette er selvfølgelig ikke den eneste finessen utviklerne har lagt inn i spillet. Bøyer du deg ned, og står med kontrollerne som du ville stått med stavene i utforkjøring, vil figuren din også bøye seg ned og få mer fart. Utviklerne av spillet har med andre ord utnyttet bevegelsesfølsomheten i kontrolleren godt. For når du skal svinge, hjelper deg ikke å dytte til spaken som du ville gjort i et annet spill. Nei, her må du vri og vende på wiimoten og nunchucken for å klare og svinge.

Det som var en smule overraskende, var hvor lite glitchy kontrolleren var. For det eneste som skuffet, var det at det var så å si umulig å svinge mens man stod bøyd. Dette førte selvsagt til at figuren min krasjet i et utall antall andre personer. Og når vi først er inne på det; spillet er langt i fra folketomt. For hvor du nå enn finner på å legge utfor (eller krasje i trær som undertegnede gjorde), vil du alltids se andre figurer – som for så vidt også liker å krasje i andre. Hadde du vært den eneste i skibakken, ville spillet straks ha blitt en god del kjedeligere.

Family Ski har også en god del opplåsbare gjenstander som du kan bruke på figuren din. Og ja, det er en god del konfigurasjonsmuligheter. Du kan faktisk bruke Miien din hvis du måtte ønske det, men jeg må si at figurene i spillet er mye stiligere. Uansett; for å låse opp gjenstander må du få tak i stjerner. Og disse stjernene får du ved å være flink i de forskjellige bakkene, eller du kan utføre et oppdrag for en av de mange figurene i skibakken.

Oppdragene er dessverre ikke så varierende som en skulle ønske. Det er som regel de samme oppgavene som går igjen, bare at de blir vanskeligere og vanskeligere og vanskeligere… men et oppdrag i ny og ne er jo morsomt det og. Noe av det du kan få beskjed om å gjøre er å utføre diverse triks, finne en bestemt person i skibakken, kjøre om kapp en annen figur, kjøre slalåm med tidsbegrensning med mer. Og det er jo selvfølgelig noen oppdrag som er morsommere enn andre, men det får bli en smakssak.

Hva du enn finner på å gjøre for å få stjerner, vil du nok merke den gode grafikken. Etter min mening har utviklerne virkelig fremstilt fjellheimen på en vakker måte. Kritthvit snø, trær, yrende menneskeliv, ja, realismen er virkelig tilstede. Snøen spruter når du svinger, og figurene får vondt når de krasjer (det ser i alle fall veldig vondt ut). For å være helt ærlig er det ingenting å utsette på grafikken.

For å komme deg rundt omkring i skibakken, må du ta de forskjellige skiheisene. Men hvis du synes det tar for lang tid, kan du trykke på pauseknappen, og velge hvilken bakke du skal ta. På denne måten sparer man mye tid, for det er ikke spesielt morsomt å lete etter den riktige heisen for å komme seg til yndlingsbakken sin.

Utviklerne av Family Ski har lagt til en ekstra finesse for de som allerede har kjøpt seg Wii Fit. Her kan man velge å stå på balansebrettet for å styre figuren sin. Dette gjør man ved å lene seg til siden også videre. Jeg synes dette var veldig vanskelig, så jeg ble ikke å bruke spesielt mye tid på det (slitsomt var det også, jeg foretrekker å stå på ski i sofaen!).

Flerspiller er også et stikkord i denne anmeldelsen. Namco har gjort det mulig for opptil fire spillere å spille samtidig. Dette fungerte rimelig bra, men hvis en hadde lyst til å gjøre et oppdrag, ja, da måtte alle andre gjøre det også. Så akkurat det var ikke spesielt morsomt. Og hadde en person lyst til å bruke ”pausemetoden” for å komme seg til en bakke, havnet alle de andre spillerne også der.
Det jeg til slutt vil rose spillet for, er lydene og musikken. For det er ingen tvil om at det er liv i bakken. Høytaleranlegget i skibakken spiller av musikk, og av og til meldes det om at et barn savner mammaen sin gjennom anlegget.

Til sist ønsker jeg å si at dette spillet passer ikke for alle. Liker man å stå på ski i det virkelige liv, er det sletts ikke sikkert at man liker å stå på ski i sofaen (eller på balansebrettet). Jeg anbefaler potensielle kjøpere å teste ut dette spillet før et eventuelt kjøp. Selv likte jeg dette spillet, så hvis du tror du liker dette spillet, må du for all del bare kjøpe det.

8/10