Disaster: Day of Crisis

Disaster: Day of Crisis er et av de spillene Wii-eiere har gledet seg mest til i det siste. Lever det opp til forhåpningene, eller er det bare enda en halvgjennomført budsjett-tittel?

USA står ovenfor en god del problemer. Ikke bare rammer et stort jordskjelv en av de største byene i Amerika, men en tsunami følger opp. Og et vulkanutbrudd. Og en liten dose av andre katastrofer. For å ikke glemme terroristorganisasjonen som truer med å sprenge flere storbyer i lufta. I Disaster: Day of Crisis inntar du rollen som Raymond Bryce, og ikke overraskende er det hans jobb å løse alle problemene nevnt ovenfor.

Som du sikkert skjønner er ikke historien så veldig dyp, men den er i alle fall nok til at du drives videre i spillet, og har lyst til å ta neste bane for å se hva som skjer. Med andre ord fungerer storyen overraskende bra til tross for sin simpelhet. Men hvordan er selve spillet?

Noe av det første du vil legge merke til er at Disaster: Day of Crisis er et forholdsvis variert spill. I det ene øyeblikket rømmer du fra en katastrofe med bil, det andre løper du rundt og skal hjelpe folk, og i det tredje kaster du kanskje søppel på terrorister. Dette, med mer, er selvsagt bygd opp på forskjellige måter. Mens du kjører bil holder du Wiimoten som et ratt, når man skyter terrorister fungerer det som et skytespill på skinner, og når man redder folk fungerer dette med mange forskjellige mini-spill. Det hele bindes sammen med at Raymond går rundt i de forskjellige miljøene for å lete etter folk å redde, ting han kan bruke og terrorister han kan drepe. I tillegg møter man mange andre utfordringer, alle med forskjellig styremåte. Felles for dem alle er imidlertid at kontrollen fungerer fint.

Om det er en ting som er negativt med Disaster, er det at spillet ikke har så mye frihet i seg. Hele vegen er det å komme fra punk A til B, gjøre noen forhåndsbestemte handlinger i mellom de to punktene. Til tross for at dette kan høres repeterende ut, sørger all variasjonen nevnt i forrige avsnitt og de ulike naturkatastrofene for at spillet ikke gjentar seg selv mer enn man kan tolerere.
Når det kommer til det grafiske er ikke Disaster noe teknisk mesterverk, til tross for noen positive elementer her og der. Artistisk er imidlertid Disaster en god del over gjennomsnittet, og uansett hvilken naturkatastrofe du går gjennom har spillet en stemning som fungerer bra med katastrofen. Noen fine detaljer er også gjemt rundt omkring på de forskjellige stedene, og filmsekvensene i spillet holder en forholdsvis god standard da man for eksempel ser at leppene til personene beveger seg sammen med ordene de sier.

Og stemmer er det nok av. Til tross for at noen replikker av og til forblir som tekst på skjermen, blir de fleste samtalene gitt gjennom et stemmeskuespill som til tross for litt for lite innlevelse ved enkelte katastrofer er veldig bra utført, og i de absolutt fleste replikkene gjør skuespillerne en god jobb. I tillegg til at de fleste personene i spillet har sine egne skuespillere, har Raymond også med seg en bærbar radio han tar med seg fra oppdrag til oppdrag. Denne gir deg forskjellige radiosendinger om de forskjellige katastrofene mens du er midt i dem via den innebygde mikrofonen til Wiimoten, noe som fungerer veldig bra. Lydene høres også katastrofale ut, noe som unormalt nok er positivt når det er snakk om Disaster: Day of Crisis.

Disaster har også noen strategiske elementer her og der. Du kan oppdatere Raymonds ferdigheter på forskjellige punkter, men siden det er sterkt begrenset hvor mye man kan oppgradere til en hver tid, er det viktig å bare trene opp de egenskapene man føler at man trenger. I løpet av spillet vil du også få mulighet til å kjøpe nye våpen og oppgradere de du alt har, og siden alle våpen har forskjellige egenskaper må man velge lurt blant de man har med seg. Er man stabil på hånda holder man seg kanskje til en pistol med høy styrke og lite magasin, om man er mindre stabil på hånda vil man kanskje holde seg til en hagle eller en revolver med større magasin. Alt i alt er det veldig mye å velge mellom; Vil man kaste søppel på motstanderne gjør man det, foretrekker man å bruke rakettkaster er det selvsagt også greit.

Nye våpen låses opp på to måter, der den ene er å rett og slett kjøpe de, mens de mer spesielle våpnene må låses opp på forskjellige skytebaner. Penger du kan kjøpe våpen for tjener du enten ved å skyte terroristene i historie delen, eller ved å gjøre det bra på de forskjellige skytebanene.

Skytebanene på sin side er ikke mer avansert enn de trenger å være: Det hele er satt opp som å skyte fra ett ståsted på forskjellige blinker, og til tross for at det er simpelt fungerer det bra nok til at man ender opp med å prøve flere ganger på hver bane for å slå rekorden. Det er også en god del skytebaner å velge mellom, selv om alle må låses opp underveis i Historiedelen.

Varigheten til Disaster er heller ikke så dårlig, da spillet er lagt opp til å rundes flere ganger. Etter at du har rundet det noen ganger, kan man også leke seg med en god dose bonusmateriale. Med mange baner og god variasjon er det heller ikke kjedelig å spille gjennom spillet flere ganger, noe som er ganske uvanlig for denne typen spill. Om man skal runde spillet hundre prosent kan man imidlertid holde på i evigheter, med en solid dose våpen å låse opp, egenskaper å trene og mengder av bonusmateriale.

Alt i alt er Disaster: Day of Crisis langt fra et dårlig spill, og til tross for Nintendos ignoranse ovenfor spillet er det langt bedre enn mange andre Wii-spill, til og med blant de som er utgitt (og i noen tilfeller utviklet) av Nintendo selv. Varigheten er god, variasjonen er stor og kontrollen sitter bra. Spillet kunne kanskje vært litt friere, men ellers er det et veldig godt gjennomført spill.

8/10