Trauma Center: New Blood

Etterfølgeren til Trauma Center: Second Opinion er her! Funker det bedre eller er det dårligere enn forgjengeren?

For de som ikke kjenner til serien, er Trauma Center en spillserie der man skal operere mennesker. I dette tilskuddet blir vi kjent med kirurgene: Markus Vaughn og Valerie Blaylock. Begge med den magiske evnen ”Healing Touch” som jeg vil gå nærmere inn på senere.

Historien starter på et lite sykehus i Alaska, ikke så langt fra tettstedet Fairbanks. Og det er her vi møter Markus og Valerie for første gang. De er profesjonelle kirurger fra Concordia Medical Institute i Los Angeles. Til slutt bestemmer direktøren for det lille sykehuset seg for at det skal legges ned. Valerie og Markus reiser da motvillig tilbake til Concordia.

Når de kommer frem til Concordia får de vite at professor Wilkens har blitt smittet av den menneskelagde parasitten – Stigma. Professoren blir deretter kidnappet, og forskningsmateriellet som hadde blitt samlet inn om Stigma forsvinner. Valerie og Markus blir deretter invitert til Caduceus på grunn av deres verdifulle kunnskap om parasitten. Og det er her ”eventyret” starter. Du skal kjempe for å slå Stigma en gang for alle.

 

Trauma Center har vel aldri vært noen perle – grafisk sett. Men så er det ikke så altfor mange detaljer som trenger å være med heller. Man skal jo bare åpne kropper og skjære og rote litt inni der for så å sy det sammen igjen. Jeg har selv aldri sett innsiden av et menneske, så jeg kan ikke si med sikkerhet hvor realistisk eller urealistisk det hele er. Selv mener jeg at realismen utvilsomt er til stede, men jeg må allikevel innrømme at utviklerne har overdrevet litt vel mye til tider. Dette er for øvrig ingen simulator laget for å være så realistisk som mulig, så jeg skal ikke være så fryktelig streng på det.

Ikke fullt så overraskende har jeg heller aldri foretatt noen operasjoner i virkeligheten. Men fra mitt ståsted virker mye av innholdet i spillet virkelighetstro, selv om enkelte hendelser kan virke overdrivende.
Grafikken i spillet framstår ikke spesielt avansert, men det gjør ingenting. Man blir ikke forstyrret av uønskede elementer, og man slipper tragiske fargekollisjoner. I tillegg spiller det nok ikke så stor rolle hvor ekte leveren ser ut, når du skal konsentrere deg om å redde livet til en pasient.

Lydmessig er dette spillet heller ingen perle. Har ikke spesielt mye å si her, men det som er nytt for serien er det at man har gitt figurene stemmer. Det setter jeg pris på, da det er kjedelig å måtte lese dialogene. Jeg må allikevel si at dialogene i spillet ikke er spesielt mye å skryte av, men de som har gitt stemmene sine til figurene har utvilsomt gjort en god jobb. Musikken er ikke noe å skryte av, det er som regel de samme låtene som går på repeat. Og siden man er såpass konsentrert, merker man ikke noe til den, da den verken er god eller spesielt dårlig.
Kontrollen har ikke forandret seg siden Second Opinion. Du velger redskap med stikka på nunchucken, og peker på skjermen med wiimoten. A er som regel knappen du bruker når du skal benytte deg av et verktøy du har valgt. Noen redskaper eller handlinger krever B eller eventuelt Z i tillegg. Der i blant hjertestarteren.

 

Verktøy du kan bruke i dette spillet er: laser, skalpell, pinsett, sugeverktøy (sugerør?), antibiotisk gele, suturer, ultralyd og diverse sprøyter. I tillegg kan Valerie og Markus benytte seg av healing touch. Dette gjør man ved å holde in Z, og tegne en stjerne i lufta. Da stopper tida en liten stund, og du får bedre tid til å utføre kompliserte operasjoner. Må du tette mange sår, kan det være en god idé å bruke healing touch, slik at pasienten ikke rekker å miste så mye blod.

Å bruke de forskjellige verktøyene er enklere enn hva det var i Second Opinion. I forgjengeren måtte man være jævlig (unnskyld uttrykket) nøyaktig, ellers hadde man fått dårligere score. New Blood tillater en smule mer unøyaktighet, og det setter jeg pris på – da man ble unødvendig hardt straffet for å ikke ha millimeterpresisjon i den forrige tittelen i serien.

Det skal allikevel nevnes at dette spillet fortsatt er vanskelig så det holder. Er du fem minutter uti en operasjon og gjør en alvorlig feil, vil pasienten sannsynligvis dø. Spesielt hvis du for eksempel holder på med hjertet. Holder du på med hjertet er sjansen for øvrig også stor for at du må ta frem hjertestarteren, og kjøre et par volt inn i pasientens kropp. Videre er det også viktig å påpeke at dess mer du spiller, jo flinkere blir du. Du blir nødt til å veksle mellom utstyr, og det skal helst bli gjort raskt og effektivt. Bruker du lengre tid, vil pasientens puls også bli lavere. Når pulsen når 0 har du tapt, og det er som regel ikke mulig å bruke hjertestarteren, da det kun er enkelte operasjoner hvor hjertestarteren er absolutt nødvendig.

Etter hver operasjon vil du få en score. Denne kan så lastes opp til internett, hvor du kan se hvor god du er sammenliknet med resten av verdenen.

 

Noe som også er nytt med Trauma Center: New Blood, er det at det er mulig for to spillere å spille samtidig. Flerspiller er ikke noe annerledes enn enspiller, bortsett fra at man er to. Her er samarbeid nøkkelordet. Da det er en del enklere når man er to. Den ene kan for eksempel pøse på med pulsforhøyende sprøyter, mens den andre står og skyter med laseren (hvor grotesk det nå enn måtte høres ut).

Trauma Center: New Blood er en god etterfølger. Faktisk er dette det beste spillet i serien. Er du tålmodig, og tåler en utfordring (og å tape en god del ganger) er nok dette spillet noe for deg.

8/10