Sonic Chronicles: The Dark Brotherhood

Det noe hyperaktive, blå pinnsvinet er tilbake i enda et spill. Er det bare enda en skuffelse for det som er igjen av fansen, eller har Sonic endelig blitt gjenopplivet?

I Sonic Chronicles tar Sonic nye veier, der fart og ringer har blitt byttet ut mot turbaserte kamper og ferdigheter. Det har med andre ord blitt laget et RPG-spill av Sonic, og da er selvsagt det store spørsmålet om dette faktisk fungerer.
Sonic Chronicles er på de fleste måter annerledes enn klassiske Sonic-spill. I stedet for å løpe rundt med Sonic skal man gå sakte rundt som en valgfri Sonic-person mens man løser gåter og kjemper turbaserte kamper. Starten av spillet foregår i det klassiske Sonic-universet, men etterhvert drar Sonic og vennene hans hele veien ut i verdensrommet for å redde verden.

Dessverre kan dette bli litt ensformig i lengden. Joda, utviklerne har klart å legge til en liten dose variasjon på enkelte områder av spillet, men før eller siden kommer man forbi disse områdene. Da begynner spillet å repetere seg selv, og det blir raskt skremmende kjedelig. I sterk kontrast til de heller morsomme stedene der variasjonen er stor og oppdragene kreative, må man plutselig gjøre sitt beste for å gidde å spille mer. Heldigvis kan det lett anbefales å spille forbi disse områdene, da de mer kreative områdene er spredt gjennom hele spillet.

Spillets utseende er det lite å utsette på. 3D-animasjonene i kampene er kanskje noe snodige, og det er noen grafiske bugs her og der. Dette er imidlertid noe man lett tilgir når man ser tilbake på de fantastiske, håndtegnede omgivelsene i spillet. Utviklerne har nemlig valgt å lage hvert eneste kart håndtegnet, i stedet for å ha noen småkjedelige, firkantede bokser rundt omkring. Alt i alt har spillet fått en rolig og fin visuell stil, som det er veldig vanskelig å ikke like.

Musikken ble dessverre ikke med videre til den nye stilen, og mens både gameplayet og det grafiske ble langt mer rolig enn i tidligere spill går det ellevill og hyperaktiv musikk i bakgrunnen. Dette er ikke bare irriterende, men etter en stund fikk jeg hodepine i tillegg. Det blir til at man skrur av lyden i et slags desperat krampetrekk, og heller setter på annen musikk selv.

Historien i spillet hjelper deg til en viss grad videre i spillet, men det er langt fra noen fantastisk handling det er snakk om. Dette kunne mange kanskje gjettet seg til allerede i starten av denne omtalen, da Sonic på romferd kanskje ikke høres så veldig fantastisk ut. Heldigvis har utviklerne gjennomført Sonics romfart overraskende godt, og selv om det ikke føles helt naturlig å gå rundt med Sonic ved siden av grønne slimmonstre, kunne det for all del vært verre.

Når man går rundt og utforsker planeter har de forskjellige personene ulike ferdigheter man må benytte seg av, som for eksempel Sonics løping og Knuckles' slagkraft. Dette fungerer helt greit, men siden man bare kan ta med seg fire personer samtidig kan det føre til irritasjon. Å ha brukt en god del tid på å gå til ett sted bare for å bli stoppet av at man tok med feil person, for deretter å måtte gå tilbake til nærmeste hovedkvarter, bytte personer og dra videre, er bare irriterende. Dette, sammen med det faktum at man ofte blir gående rundt omkring i timesvis uten å finne ut hvor man skal, fører til at spillet blir litt for lett å legge fra seg.

Men om man velger å ikke legge det fra seg, og heller spille ut, har man mengder av underholdning foran seg. Mye av det er god underholdning, og selv om de kjedelige partiene fort ødelegger er det lett å nyte store deler av spillet. Man får også muligheten til å påvirke spillets gang etter hva man sier til de forskjellige personene, noe som selvsagt er ett pluss. Dialogene, som selvsagt er tekstbaserte, fungerer bra, og via systemet som lar deg velge hva man skal svare føler man seg mer som en del av handlingen.

I løpet av spillets gang er det ikke nødvendig å trykke på en eneste knapp, da alt foregår på den trykkfølsomme skjermen. Dette fungerer som vanlig ganske bra, noe man burde forvente av et gameplay som for det meste går ut på å gå rundt og trykke på en knapp en gang i blant.

Om man leter etter et RPG for mer erfarne spillere av sjangeren, er dette langt fra spillet man burde gå etter. Det hele fungerer mest som et RPG for folk som ikke har noen erfaring fra det fra før, samt fans av Sonic-serien. Og som dette fungerer det fint, til tross for manglene og problemene nevnt ovenfor. Om man imidlertid skal be om litt mer er det vanskelig å finne så veldig mye glede i Sonic Chronicles.

Når alt kommer til alt er Sonic Chronicles: The Dark Brotherhood et godt kjøp om man er en stor Sonic-fan, eller har lyst på et RPG for nybegynnere innenfor sjangeren. Mer erfarne spillere burde imidlertid heller gå for et annet spill, da Sonic Chronicles har lett for å bli i det simpleste laget. Den visuelle stilen er imidlertid fantastisk, og for all del noe vi vil se i flere DS-spill.

7/10