Donkey Kong: Jet Race

Donkey Kong og gjengen (og et likt antall bitre fiender) tar på seg et par motoriserte tønner og flyr om kapp. Det minner om Mario Kart, men er det like bra?

Donkey Kong og gjengen (og et likt antall bitre fiender) tar på seg et par motoriserte tønner og flyr om kapp. Det minner om Mario Kart, men er det like bra?
Nei. Alle som har spilt Mario Kart en del, kan fortelle at selv om det ser slik ut, er det ikke opp til tilfeldighetene om man vinner eller ikke. Å finne skjulte snarveier, å skli på langs i svingene og å kutte hvert hjørne perfekt er noe man trenger å øve for å klare – man må være god i spillet for å vinne over både maskinen og mennesker. Det er nå over to år siden det siste Mario Kart spillet ble lansert – på DS – men Paon har visst ikke lært at slike ting som jeg nettopp nevnte, teller. Snarveier? Joda, de er der, i form av veldig tydelige ”kanon”-tønner plassert midt i banen, som skyter deg av gårde til en liten strekning uten et eneste hinder. Å skli på langs i svingene og å kutte hjørner med glans er også noe du kan glemme å prøve; i DK Jet Race får du nemlig ikke lov til å styre selv.

 En nokså vanlig situasjon - her er det ikke nødvendig å røre kontrollene i noen sekunder.

Vel, du kan styre selv til en viss grad. Ved å hamre kontrollene i løse lufta bygger du opp fart (Og hva med bongotrommene? De har vært støttet av mange DK-spill på GameCube, men nei, du kan glemme å bruke dem i DK Jet Race…), og du kan svinge til høyre og venstre ved å hamre med henholdsvis bare Nunchuken eller Wii Remoten. Vel, jeg sier svinge, men som sagt tar spillet over mesteparten av styringen – det du får gjøre kan vel heller kalles å lene seg til siden. Utover dette kan du også hoppe ved å gjøre det stikk motsatte – å ”slå” kontrollene oppover i lufta. DK Jet Race klarer ikke å skille mellom dette og det du gjør for å bygge opp fart hvis ikke du er veldig nøye med hvordan du slår med kontrollene, så du kan regne med å tape fart i hvert eneste race på grunn av et uheldig hopp eller fem.

Selv om det virkelig ikke er noe gøy å styre, er spillet fortsatt spillbart. Du kan lett komme deg fra start til mål, og ting som tønner du må passe deg for, bananer du må samle og power-ups du kan bruke hjelper deg med å ikke miste absolutt all følelse av å ha kontroll. Spillet oppfordrer deg til å dukke unna tønner, men hvorfor bry deg om det når du kan slå dem i stykker og få bananer for det? Det er riktignok metalltønner og slikt på banen, som du ikke kan slå i stykker, så det er ikke bare å pløye gjennom hele banen bestandig. Røde og blå ballonger gir deg power-ups (de gir akkurat de samme typene power-ups, men røde gir bedre ting for Kong-familien, og de blå gir bedre ting for Kremlingene – en interessant idé, i grunnen) som du kan bruke ved å trykke på B eller C. Det finnes noen power-ups som hjelper deg å samle bananer eller gir deg en ekstra Wild Move (spillets form for ”boost”, komplett med upassende navn), men mesteparten er irriterende små dyr som du kan sende til angrep på en person foran deg. De treffer garantert (du har jo ingen måte å svinge unna på), og henger rundt offeret i en og en halv evighet og gjør spillet enda mindre moro for denne personen. Her finner du ikke noen Mario Kart-aktige power-ups, det skal være sikkert. Nei, disse tingene er det som gjør at seier er fullstendig opp til tilfeldighetene. Absolutt ikke noe annet enn hell kreves for å vinne.

Minner dette deg om noe? Noe som garantert hadde blitt mye bedre enn Jet Race?

Vel, det er ett – ett! – lite strategisk element i spillet. Når du har samlet nok bananer (og ikke regn med å gjøre det tidlig i et race, da de datastyrte spillerne alltid vil komme deg i forkjøpet og ta absolutt alt de ser), vil du få en Wild Move, eller ”boost”, som forklart tidligere. Denne kan du bruke når du vil, og du kan ”lagre” opp til seks på én gang. Disse bruker du med kontrollstikka på Nunchuken. Det ser kanskje ikke ut som om det er så mye strategi involvert i dette, men om du ser en tønne et stykke i forveien, bør du aktivere en Wild Move med en gang. Jet Race låner en strategi fra Donkey Kong Country – hvis du krasjer inn i en tønne mens du bruker en Wild Move, vil du automatisk bruke en ny en! Du kan få til en del stilige comboer ved å gjøre dette. Det er i hvert fall bra at utviklerne har prøvd å få til noe som holder deg våken, men likevel er det ikke nok til å utbalansere resten av dette alt for tilfeldige spillet.

Men du liker kanskje spill av denne typen – Mario Party, for eksempel? Da må jeg skuffe deg med å si at til og med hvis du synes spillet høres greit ut til nå, så er i hvert fall ikke resten greit. La meg starte med grafikken. DK Jet Race var originalt planlagt til GameCube (Bongotrommene dukker opp i minnet igjen…), men ble overført til Wii. Spillet ble lansert sommeren 2007 i Japan, altså lenge etter Wiis lansering – hvorfor de ikke kunne ha pusset opp grafikken det grann er uforståelig. Faktisk kan det i noen tilfeller se ut som om spillet ble overført fra Nintendo 64. Jeg kan prate om kantete figurer og gjenstander (tønnene er åttekantede – tell kantene selv om du vil), motbydelige teksturer, dårlig nivådesign, overfylte skjermer (spillskjermen inkluderer kart, bilder av spillerne som er på 1.-3. plass, din plassering i racet, tiden, piler som peker mot spillere bak deg, informasjon om Wild Moves og power-ups… og mye mer) og så videre, men poenget er at det uakseptabelt å se så dårlig ut for et spill utgitt av selveste Nintendo. Musikken? Bare ting du har hørt før. Har du spilt mye spill, vil du nok kunne tenke deg fram til hvordan musikken høres ut med disse stikkordene: ørkenmusikk, snømusikk, jungelmusikk… Det er den vanlige, typiske spillmusikken som du har hørt om og om igjen siden SNES sine dager. Likevel er den i hvert fall brukbar for denne typen spill, og de få remixene i spillet er også velkomne. Når vi hopper over til stemmeklippene til karakterene, derimot, er ikke alt så bra – for å oppsummere det kort, er spillet stappfullt av et par pinlige lydklipp per karakter (De fleste karakterene ler og/eller sier ”yahoo”) som selvfølgelig må gjentas hver gang du gjør noe som helst.

Noen ganger kan du gjøre triks i lufta. Det er omtrent like lett som å lære en hund breakdancing.

Disse karakterene er det seksten stykker av, og de er også ganske enkle greier. Du vil finne en god del av Donkey Kongs ape-venner, samt like mange Kremlinger (De fleste av dem er kjedelige figurer som aldri har dukket opp i andre spill). Alle sammen er rangert etter fart, ”boost”-kraft og bevegelighet, men balanse er en annen sak. Det er da lite rettferdig at Funky Kong er god i fart og elendig i det andre, mens Dixie Kong er god i to av kategoriene og bare dårlig i én? Dette fører til at du aldri vil kunne velge den karakteren du helst vil spille som, men du føler deg tvunget til å spille som en karakter bare fordi han eller hun har bedre evner. Når vi er inne på innholdet i spillet, la meg fortelle deg om noe av det verste i hele spillet; banene. Det er 16 baner. Ikke så verst, eller hva? Vel, i virkeligheten er det bare syv. Ja, det er bare syv baner i spillet. En jungel, en strand, en vulkan, en ørken, et tempel, en snøbane og selvfølgelig den obligatoriske verdensrombanen. Med unntak av den siste, er alle de andre remixet (Det vil si at veien du kjører blir litt forandret, det legges til flere hindere, bakgrunnen forandres…) en eller to ganger for å fylle opp resten av plassene. Det er rett og slett trist at utviklerne i Paon trodde at dette var over hodet akseptabelt, spesielt når ingen av banene har noe unikt å by på.

Det er mye annet å pirke på, men la meg dra fram et par positive ting før jeg avslutter: Det er et ”Challenge”-modus i spillet som lar deg prøve å slå forskjellige utfordringer, noe som kan være et morsomt avbrekk (Men hvis du ønsker et avbrekk, kan du like gjerne slå av Wiien din). I tillegg er spillet faktisk litt gøy i flerspiller-delen (Det er så klart ikke noen støtte for online), for som mange Wii-eiere har opplevd, så er det ganske morsomt å sitte å veive febrilsk med kontrollene sammen med et par kamerater. Joda, visst er det mulig å få litt moro ut av spillet, men alt i alt er Donkey Kong Jet Race et spill du bør holde deg langt unna. Det er absolutt det verste Nintendo selv har utgitt på lang tid. Hvis du er så heldig å ha muligheten til å leie spill, er kanskje dette noe å tenke på. Hvis ikke, vent heller til Mario Kart Wii.

3/10