Another Code R: A Journey Into Lost Memories

Oppfølgeren til en av DS sine mest kreative spill har skiftet plattform - fortsettelsen på historien utspiller seg på Wii, og her har du omtalen.

Another Code: Two Memories (også kjent som Trace Memory is USA) er navnet på det første spillet i serien på to spill, og det handlet om den unge jenta Ashley Mizuki Robins. I det spillet dro hun for å finne faren sin, Richard Robins, på en øy full av mysterier, kalt Blood Edward Island. Der fant Ashley ut at han hadde skapt en maskin kalt "Another", som kunne erstatte folks minner med andre. Som tittelen hinter til, handlet spillet altså mye om minner, både Ashleys (særlig om morens tidlige død) og minnene til spøkelset D.

Another Code R er en direkte oppfølger. To år har gått siden Two Memories, og Ashley er 16 år - tilbake i en eller annen amerikansk by sammen med faren. Spillet begynner med Ashley som drar for å treffe ham i campingparken Lake Juliet, som følge av at Richard ikke har vært hjemme på lenge. Men, som du kanskje regner med, er det langt mer enn et besøk - Ashley begynner å huske ting om sin avdøde mor, og om at hun har vært i Lake Juliet med henne før. Dermed handler resten av spillet i stor grad om å finne Ashleys glemte minner. I tillegg møter Ashley den unge gutten Matthew Crusoe, som leter etter faren sin på akkurat samme sted. Han er på mange måter et speilbilde av D i Two Memories, ettersom Ashley bestemmer seg for å hjelpe ham.

Det er vel lett å forstå at dette spillet setter historiefortelling i sterkt fokus, ettersom jeg har brukt to avsnitt på å forklare det grunnleggende. Du finner ikke noe som er raskt og actionfylt her, men det er heller ikke noe du bør forvente. Det er litt som å lese en bok, men du gjør selvfølgelig mer enn å lese. Spillet består for det meste av å snakke med folk, og å løse oppgaver i et bestemt område. Du kan plukke opp ting og bruke dem, eller kombinere to ting med hverandre. De fleste oppgavene du skal løse er veldig kreative, akkurat som i DS-versjonen (for å forstå hvor kreativt det var, var det for eksempel en oppgave der man måtte lukke DSen og deretter åpne den), for ikke å nevne ganske så utfordrende. Du skal som regel lete rundt i et rom, og se etter gjenstander som du kan bruke for å komme videre - ofte blir det til at du må spille et minispill, der Wii Remoten representerer denne gjenstanden. Du bruker den for eksempel til å vri nøkler, helle på flasker og sage tau. Det er logisk og lett å forstå hva du skal gjøre, men spillet er ekstremt dårlig på å forstå bevegelsene dine til tider, altså blir dessverre en del kreative og morsomme oppgaver til ren frustrasjon.

Det er også mer snakking her enn det var i Two Memories, ettersom det er et mye større antall personer å snakke med. Du møter mange personer rundt om i hele Lake Juliet-området, som alle har mye å fortelle og spørre om. Dialogen er som regel god, selv om noen samtaler kan ta mye lenger tid enn de bør. Ofte spør Ashley hva noe helt åpenbart betyr, eller gjentar det en person sier, så må denne personen bruke evigheter på å forklare seg. Man får i alle fall aldri følelsen av at Ashley finner ut noe før man selv finner ut av det, selv om hun noen ganger kan virke litt dum. Det er klart at man må ha litt tålmodighet for å lese seg gjennom spillet.

Historien i spillet har jeg allerede fortalt litt om, men den er mye dypere enn det. Another Code R handler som nevnt om minner, men også like mye om familieforhold. De fleste personene du møter har et eller annet problem i familien, og det utvikler seg fort til en historie der Ashley prøver å gjenforene flere familier - et fint emne som tas opp veldig lite i spill, men viser seg å egne seg like bra som det gjør i film og bøker. Det kan faktisk være veldig rørende til tider og vekke mange tanker.

Grafikken varierer fra middels til god. Førsteinntrykket er at dette er et vakkert spill, særlig når det gjelder de detaljrike, nydelige bakgrunnene. Figurene er i ganske typisk "3D/anime"-stil, som kanskje ikke faller i smak hos alle, men det er heller ikke så ekstremt som i enkelte andre spill. Når du først ser personer gå, snu seg rundt og gi ting til hverandre, ser du at det ikke har vært et enormt budsjett til animasjon her, men de flotte ansiktsuttrykkene og kroppsspråket når de snakker veier en del opp for det.

Musikken er fin å høre på - rolig og idyllisk for det meste, men full av spenning når det behøves. Det kan bli litt for mye av det gode til tider, men det er ikke noe spesielt å klage på her. Det er ingen stemmer i spillet, bare ren tekst, men dubbede japanske spill pleier som regel å høres ganske ille ut. Kanskje vi skal være glad for det. Mangelen på stemmer ødelegger uansett ikke i det hele tatt. I tillegg brukes Wii Remotens høyttalere litt, men ikke spesielt kreativt. Cing bruker alle andre funksjoner bra (til og med Home-menyen er en del av en viss oppgave), men en eller annen oppgave knyttet til høyttaleren hadde vært supert.

Et stort problem med Two Memories var at det kunne gjennomføres på mindre enn 4 timer. Noe sånt kan unnskyldes for spill som man kan spille om og om igjen, men ikke når det var av typen man gjerne legger vekk for alltid etter første eller andre gangen man spillet gjennom det. Another Code R tok meg 18 timer å fullføre, hvorav ikke mer enn én time gikk med til å vandre rundt uten noen idé om hva jeg skulle gjøre. Her har du alstå et spill du kan spille i mange dager, selv om det fortsatt ikke er noen slags pådriver til å spille det om igjen.

Det er bare mindre bagateller som plager Another Code R (kontrollsystemet i hovedsak), men dette er et spill som fokuserer 90% på historien. Så lenge den er så engasjerende og moden som den er, gjør den dette til et fantastisk bra spill. Før du kjøper det, vær sikker på at dette er en sjanger for deg, men ellers anbefales det sterkt.

9/10