Metroid Prime Trilogy

Skrevet av Fredrik Lanesskog kl. 22:00 den 15. Sep 2009.

Den legendariske trioen avrundes for godt i Metroid Prime Trilogy, Tendografen har testet det.

I 2002 startet et nytt kapittel i Metroid-serien, som nærmest var en perfekt overgang fra de klassiske 2D-spillene. Metroid Prime ble lansert til Gamecube, med en helt ny 3D opplevelse med Samus Aran som fortsatte sin jakt etter rompiratene, og en helt ny måte å spille Metroid på, klarte dette spillet å sjarmere de fleste og fikk full score av media. Etterhvert kom oppfølgeren Metroid Prime 2: Echoes til Gamecube, og vidre Metroid Prime 3: Corruption til Wii som avrundet trioen.

Nå har Retro Studios og Nintendo samlet alle tre spillene og laget en av de beste spill-samlingene i historien: Metroid Prime Trilogy til Wii. Dette er nærmest en gave fra utviklerne til både fansen og nybegynnere, der du vil finne alle tre spillene i ett og samme spill, hvor det er brukt to lag på discen for å få plass til alt.

Metroid til nye høyder

Metroid Prime Trilogy er ikke et typisk skytespill med blodbad og avkappede hoder, som det finnest tusenvis av alt - Metroid Prime er et førsteperson skyte- og eventyrspill, der utforskning og problemløsninger har en minst like stor rolle som knerting av monstre. Verdnene i Prime-spillene er enorme, og man har en utrolig tendens til å rote seg bort fra det egetlige målet. Spillene krever at man må klare å pønske ut vanskelige problemstillinger og vriende nøtter, og om du ikke klarer å komme vidre i et rom du nettopp fikk den nyeste våpenoppgraderingen, er det godt mulig, siden den riktige veien som oftest befinner seg helt på andre enden av hele verdenskartet, på det mest utenkelige og tilfeldigste stedet. Tips før du starter: lær deg å bruke kartet hvert sekund!

Selve gameplayet er veldig likt i alle tre spillene. En banebrytende verden der man beveger seg fra rom til rom for å finne nye oppgraderinger, som kreves for å komme seg vidre i spillet. Noe som er veldig slitsomt i disse spillene, er at man må gå veldig mye tilbake til steder man har besøkt tidligere, og det kan til tider bli litt for mye backtracking i disse spillene, spesielt eneren og toeren. Dette blir ordentlig irriterende om man først har dratt helt tilbake til et sted man har vært før, også finner man ut at det ikke var riktig vei likevel. Men samtidig er det nettopp dette som gjør Metroid Prime til hva det er, at man må lære av å ta feil veil, og dra hele veien tilbake og enda litt lenger for å fortsette.

Utforsk, sloss, scan, scan og atter scan!

Ved siden av all letingen, møter Samus monstre i alle slags farger og fasonger på stien, derfor bærer hun den mektige Power Suit. Den lar henne skyte med armkanonen, gjøre seg om til en ball som kan slippe ut bomber, bruke Graple Beam (ligner på en laserpisk eller et tau), hoppe til høye plasser, pluss masse mer. Hjelmen til Samus har en scanner som man må bruke i noen sammenhenger fra å låse opp nye steder, til å drepe spesielle fiender.

Med scanneren kan man scanne omtrendt alt man kommer over, for å mer info om de ulike objektene og fiendene. Det er også sånn at man må scanne alt man kommer over for å få best mulig score etter man har klart spillet. klarer man å få tak i alle missil- og energy tank-oppgraderingene pluss 100% scan får man dessuten en litt ulik slutt der Samus tar av seg hjelmen, og drakten hvis man er ekstra heldig. Derfor er det lurt å scanne alt man ser, og det er ganske mye.

Metroid Prime

Metroid Prime var det spillet som startet det hele, og satte hele Metroid-serien i et nytt perspektiv. Den kvinnelige dusørjegeren Samus Aran blir sendt ut til en ny planet, for å hindre de nye planene til sin erkefiende Ridley, og de andre rompiratene. Det hun ikke vet er at en mye større fare venter henne enn bare de ynkelige piratene hun har beseiret mange ganger før.

Metroid Prime er også det spillet med mest sjarm, kanskje fordi det var det føste spillet i triologien, som de to andre skal prøve å leve opp til. Eneren skiller seg ikke så mye ut fra de andre, men det er vel siden det er eneren, og oppfølgerne har tatt med alt herfra. Metroid Prime er det spillet i serien som har mest klassiske Metroid-elementer i seg, da tenker jeg på Chozoene, rompiratene, og ikke minst alle oppgraderingene av drakter og våpen som vi kjenner igjen fra tidligere spill.

Metroid Prime Trilogy

Jeg kan ikke finner så mange svakheter ved dette spillet, bortsett fra all gåingen tilbake til steder man har vært flere ganger fra før, men sånn skal det jo være i et Metroid-spill, så det er ikke akkurat et minus. Eneste jeg synes er litt irriterende er at når man skal scanne ting, er det til tider litt vanskelig å se hva man kan scanne, og hva man allerde har scannet. En liten rød firkant lyser ved alle tingene som man kan scanne, og den lyser fortsatt rød etter man har scannet objektet. dette har forbedret seg i Metroid Prime 2 og 3, der hele objektet lyser rødt eller blått der man ikke har scannet, og grønt etter.

Når det kommer til handlingen, kan det virke litt uklart noen ganger, og du havner lett i situasjoner der du egentlig ikke helt skjønte hvorfor det som skjedde nettopp skjedde. Metroid Prime driver handlingen på en litt mer diskre og uvitende måte, der du faktisk må tenke litt selv og gruble litt. Om du leser alt du scanner på veien, finner du også ut litt, og hvordan hendelsene henger sammen.

Metroid Prime 2: Echoes

Toeren er det spillet som er mest dystert i serien. Jeg vil si dette spillet glipper litt noen steder, som får det til å bli det dårligste i trioen. Echoes har ikke så mange nyheter i seg som Corruption har, og det blir litt likt eneren i helheten.

Den eneste nye greia med dette spillet er dark og light Aether, altså en mørk og en vanlig verden. Samus må i store deler av spillet dra gjennom en portal som fører henne inn i en mørk verden, som er helt lik den vanlige, bare at alt er mørkt og trist. Jeg liker ikke denne featuren i det hele tatt, for det første er det så mørkt og dystert at man nesten mister Metroid-følelsen, for det andre mister Samus liv mens man er i mørket, hvor stressende er ikke det!

Når jeg spiller Echoes gruer jeg meg hele tiden til den mørke verdenen kommer, og bare vente på at livmåleren synker. vet ikke om det bare er meg, men jeg synes sånt er grusomt i spill, spesielt i et spill som Echoes. heldigvis finnes det små lyspunkt rundt omkring i den mørke verdenen, der man ikke mister liv, sånn at man kan ta en liten pause fra alle stressingen. Dessuten får man senere sterkere drakter, som gjør at man mister mindre liv i mørket.

Echoes har en del gode sider også, bortsett fra den mørke delen er det stort sett likt som eneren. jeg tror Echoes også er litt lenger, om det skyldes enda mer tilbakegåing, eller om det faktisk er flere rom å utforske er jeg usikker på. I toeren starter også jakten på Dark Samus for fullt, dessuten har det litt mer historie i seg, og noen flere filmsnutter enn eneren har.

Metroid Prime 3: Corruption

Steget fra de to første spillene til Corruption var enormt, og Metroid Prime-serien fikk plutselig enda mer dybde seg. Vi blir kjent med arbeidsgiveren til Samus og resten av folkene, dessuten tre nye dusørjegere som spiller på samme lag som deg. Corruption får enda mer innlevelse nå som også stemmer er lagt til alle replikkene, som det også er en del mer av i dette spillet. Noen vil kanskje si at dette ikke tar seg helt ut i Metroid, jeg mener de klarte det helt fint. Flere personligheter er også med på å gjøre handlingen bedre, og i motsetning til eneren og toeren har Corruption en mer åpen handling, som er mye lettere å henge med på.

Metroid Prime Trilogy

Skipet til Samus får også en større rolle, du kan tilkalle skipet ved ulike steder for å sende bomber ned på bakken, som fører til nærmest en masseutryddelse av fiender. I Corruption er det nå flere planeter som må besøkes, og ikke bare en stor planet, som i de to forgjengerne.

Alle dissen nye tingene, blandet sammen med alt det beste fra de to første spillene, gjør dette spillet nærmest perfekt innen sjangeren, og jeg har ikke noe negativt å si om Corruption. Dette er altså spillet som avslutter trioen, og kampen mot Dark Samus og Phazon blir dratt ut til sitt maksimale - virkelig en verdig slutt på Prime-serien.

Godt gjennomført

Grafisk sett er Metroid Prime Trilogy et mesterverk, og herfra snakker jeg om alle spillene, siden grafikken er veldig lik - naturligvis har Corruption noen penere strøk her og der, og det skulle jo bare mangle, siden det ble lansert for Wii, og noen år etter toeren. Metroid Prime var et av de peneste spillene som ble lansert til Gamecube, og mange trodde det ikke var mulig å få et så godt forseggjort spill til lille Gamecube.

Trilogy sine tre spill er preget av flotte landskap, karakterene og monsterne er godt designet og god struktur. Å se den flotte drakten til Samus når du kjører ned en heis er like behagelig for øynene hver gang. Det hender at noen av områdene kan bli for mørke til tider, så kontrasten kunne godt ha vært litt bedre der, om ikke lysere. Eneren og toeren har også fått en liten grafisk oppdatering, dessuten støtter nå alle spillene widescreen.

Mens du spiller hender du hører klassiske Metroid-remixer, som også er med på å få følelsen på topp. Musikken i spillene er veldig passene, og jeg skal innrømme at musikken i Metroid Prime-trioen er en av mine favoritter innen musikk fra spill. utviklerne har klart å få til passende musikk til de ulike stedene, alt fra rolig til spennende, og småpompøst i de mest høytidelige plassene. Stemmeskuespillerne i Corruption har jeg ikke noe negativt å si om, ellers pleier jeg ikke å henge meg så fært opp i akkurat det, så lenge de ikke gjør en grusomt dårlig jobb.

Ved siden av hovedoppdraget, er det en del ekstraoppgraderinger å få tak i. Da tenker jeg mest på missil- og energy tank-oppgraderingene som lurer rundt i alle mulige kriker og kroker. Disse oppgraderingene er med på å gjøre spillene enda litt lenger, og er dessuten veldig tidskrevende og vanskelige å finne. Så om du sitter igjen etter du har klart et av spillene, eller underveis, er det enda mer å samle på om du ønsker det.

Halve poenget med Trilogy var å gi Metroid Prime og Metroid Prime 2: Echoes ny styring, altså lik kontroll som er i Corruption. De som har spilt Corruption vet at denne måten å styre på passer perfekt til Metroid Prime, og kan ikke bli mer genialt. Hovedgreia er at man sikter med Wiiremoten mens man skyter med A eller B-knappen - for man kan nemlig velge hvilken knapp man vil avfyre skudd på (selv synes jeg B er tøffest å skyte med). Dette gir en realistisk opplevelse, som om du faktisk er Samus selv. Vet ikke om det bare er meg, men jeg føler også at jeg klarer spillene bedre nå med ny kontroll, enn da jeg spilte spillene til Gamecube - alt føles så mye enklere og naturlig ut.

Drøss av ekstramaterialer

Som om ikke det er nok med tre fulle og komplette spill fra øverste klasse, følger det også med masse ekstrating. Blandt annet et fyldig illustrasjonshefte med artwork og diverse, og en fancy, glinsende pappboks utenfor coveret.

Av ekstramateriale i selve spillet, finner vi etter tittelskjermen og med en pen musikk i bakgrunnen, en ganske lik meny som den i Metroid Prime 3: Corruption. Der du vil finne alt som finnes av illustrasjoner og bilder, høre på musikk fra spillene, sjekke modeller av ulike hendelser, med mer. Som i Corruption må alt låses opp, og for å gjøre det trenger man å samle på ulike "credits" i forskjellige farger. Credits kan man få ved å f.eks slå bosser, scanning eller beseire en mengde fiender. Noe som er nytt i Trilogy er de tre nye fargene, oransje, hvit og rosa. Disse funker på samme måte som den gule fra Corruption, bare at disse bare funker på Metroid Prime og Metroid prime 2: Echoes. Alt som kunne låses opp fra Corruption er med, samt noe nytt fra de to første spillene.

Multiplayer gjør et comeback, eller mer presist, samme multiplayer fra Echoes. de gode gamle banene og våpnene er tilbake, helt likt som det alltid har vært. Alle jeg har spilt med er enige om at kontrollen er bedre nå, og jeg la merke til at de klarte seg mye bedre nå enn da vi spilte Echoes med Gamecube-kontroll noen uker før Trilogy kom.

En gave til Wii-eiere

Triologien er stappet med absolutt alt en hviken som helst Metroid-fan kan ønske seg. Timevis med spilling og mye moro, samt litt multiplayer med venner. Spillene er ganske lange og tidskrevende å spille gjennom, så her har du absolutt nok å gjøre en stund. En herlig ting ved Trilogy er at lastertiden når man skal gå inn i et nytt stort rom er nå kraftig redusert, eller muligens borte til og med. Dette er veldig deilig, og gir en bedre flyt på spillene.

Metroid Prime Trilogy er et et mesterverk som alle som eier en Wii må ha i spillhyllen sin. Trilogy er like aktuelt for en som har spilt alle spillene fra før, som for de som aldri har spilt noen av dem. Dette er virkelig det aller beste kjøpet til Wii, når du tenker på at denne pakken innehloder hele tre av Nintendo sine beste spill, og fra en av deres mest populære serie.

Metroid Prime Trilogy er som en julegave rett fra utviklerne, og rett til deg - med tre spill for prisen av èn - rimeligere kan det nesten ikke få blitt. Dra og hent deg denne deilige pakken i butikken med en gang, eller lettere sagt; Løp og kjøp!

Skulle jeg ha gitt individuelle karakterer for alle tre spillene, der høyeste score er 10, får Metroid Prime 10, Metroid Prime 2: Echoes får 8, mens Metroid Prime 3: Corruption får 10.

10/10

Vis i forumet Kommentér