Spillet starter med at Peach feirer fødselsdagen sin, med sine kjære venner (Mario, Luigi og et par sopper). Plutselig kommer det ei kake rullende inn, og til alles store forskrekkelse popper Bowser Jr. & Co. ut av den og kidnapper Peach ved å stappe henne i kaka. Mario og gjengen får selvsagt rumpa i gir og løper etter, og så er eventyret i gang - i god gammel Super Mario-stil.

Det som er nytt i forhold til DS-versjonen, er at man her kan spille fire stykker samtidig for å prøve å slå Bowser Jr. Spiller én er bestandig Mario, mens de andre tre kan velge mellom Luigi, en gul Toad og en blå Toad. Banene er helt like uansett hvor mange som spiller, men enkelte baner kan nok være lettere med flere stykker, samtidig som noen kan være vanskeligere med flere spillere. Dette betyr at å spille flerspiller ikke nødvendigvis betyr at du kan surfe gjennom hele spillet.



For de som ikke er kjent med New Super Mario Bros. fra før, så foregår spillet i 2.5D, noe som betyr at figurene er i en todimensjonal verden, mens figurene selv er tredimensjonale. Dette fungerer utmerket. Banene er som i DS-versjonen, fargerike, fantasifulle og ikke minst, utfordrende. De som har hatt ansvar for å designe banene har utvilsomt gjort en kjempegod jobb.

Kontrolleren sitter helt perfekt, noe som den også gjorde i DS-versjonen. Skulle du av en eller annen grunn dø gang på gang, kan du ikke skylde på kontrolleren, det er rett og slett bare du som må bli bedre. Skulle du likevel ende opp med å dø åtte ganger på rad på samme bane, vil du få muligheten til å la spillet få spille gjennom banen for deg, men det er altså helt opp til deg om du vil feige ut eller ikke. Uansett, det er ikke til å komme utenom at Nintendo er flink til å benytte Wiimotens unike egenskaper - og New Super Mario Bros. Wii er intet unntak. Enkelte plattformer er formet slik at hvis du vipper kontrolleren til venstre, vil også plattformen vippe til venstre. Dette likte jeg veldig godt, selv om det til enkelte venners store irritasjon, var store muligheter for å havne i avgrunnen, i stedet for på den tilsynelatende trygge plattformen. Andre finesser ved kontrolleren, er at du kan løfte opp ting ved å holde inn 1 og riste på Wiimoten. Du kan på samme måte plukke opp andre spillere.

Setter man sammen en perfekt banedesign, og en perfekt kontroller - da har du et supert spill, men det er mer. Spillet kan også by på herlige lekkerbiskner av musikk fra Nintendos enorme utvalgt av klassiske nintendolåter, og setter man sammen det sammen med de to førstnevnte - da begynner vi å nærme oss det perfekte.

Nintendo har også lagt til noen nye items. Disse er pingvindrakt, isblomst og propellsopp. Førstnevnte lar deg gli på magen, samt at den lar deg svømme fort under vann. Propellsopp lar deg fly høyt opp i lufta hvis du rister på Wiimoten. Isblomsten sier seg nesten selv. I stedet for å skyte ildkuler kan du nå skyte iskuler, og disse fryser fiendene dine til is. Utviklerne har også vært så vennlige å la Yoshi komme inn i varmen igjen, noe jeg ble veldig glad for. Er alltid like morsomt å spise opp konkurrentene dine, for så å spytte dem ned i avgrunnen igjen.



Men, og det er et rimelig stort "men". Spillet er for kort. Det er riktignok åtte verdener (mulig å låse opp en 9. verden) med åtte baner hver, men enkelte baner går så fort unna at det bare er et svisj så er du ferdig. Skulle gjerne sett for meg at de hadde presset inn noen baner fra tidligere Super Mario Bros.-spill. Nintendo har muligheten til å benytte DVD-plater med ekstra lagringsplass (Dual-Layer), og det synes jeg de skulle ha gjort her. Vil likevel nevne at spillet har stor gjenspillingsverdi, akkurat som Super Mario Bros.-klassikerne til NES, så spillet har nok en lengre varighet enn hva antall baner skulle tilsi. Akkurat som i DS-versjonen har hver bane tre stjernemynter, disse er gjerne godt skjult, og finner du alle vil du få en aldri så liten overraskelse.

Nok om det, tilbake til flerspiller. Det er to ekstra moduser i tillegg til eventyr. Disse er "Coin Battle" og "Free Mode". Under Free Mode kan to til fire spillere velge hvilken som helst bane og spille den. Man bestemmer selv om man vil samarbeide eller være konkurrenter. Under Coin Battle går det ut på å få flest mulig mynter, på slutten av banen får man en oversikt over hvem som har flest mynter. Spenning til siste slutt altså. Jeg skulle likevel ønsket meg at man hadde vært mer avhengig av samarbeid når man spilte flerspiller.

Konklusjonen min er at dette spillet helt klart er et must. Perfekt banedesign, perfekt kontroller og perfekt musikk, gjør at dette spillet bør finne veien til spillhylla di. Spillet er kanskje litt kort, men Bowser Jr. tar definitivt kaka. Løp og kjøp!