Tatsunoko vs. Capcom: Ultimate All-Stars

Endelig har det kommet et ordentlig kampspill til Wii også, Capcom er med i bildet, sammen med en litt mer ukjent serie, Tatsunoko, som de fleste her i Norden bare vil sette et spørsmålstegn ved.

Navnet "Tatsunoko" har de fleste her i Norge aldri hørt om, det kan kanskje skremme noen, men når Capcom også er med i bildet, blir det litt mer betryggende. Så vidt jeg har fått med meg, er Tatsunoko et japansk selskap som lager anime-serier (tegnefilmer), og Capcom som har laget og utviklet spill i mange år. Tatsunoko vs. Capcom var planlagt å bare komme ut i Japan, så det at dette spillet blir utgitt her i Europa er fantastisk i seg selv. Det er tydelig at Japan var fokuset i spillet også, så og si det meste er basert på japanske mangaer og alt mulig annet derfra.

Tatsunoko vs. Capcom er et kampspill som har samme kampsystem som f.eks. Tekken og Street Fighter. Man står mot hverandre der målet er å slå motstanderen helseløs. Man kan bare bevege seg til høyre eller venstre, så dette er et ordentlig klassisk system som har blitt tatt i bruk helt siden de første kamp-spillene kom.

Ulikt mange andre kampspill, er man nødt til å velge to kjemper du skal ta kontrollen over hver gang, som skal samarbeide om å få ut de to andre på motstanderens lag. Dette funker veldig bra, og flyten mellom byttingen av kjemperne i kampens hete er smoothe.

Man kan velge mellom alle kontrolltyper som støtter Wii, Wii remote alene eller med nunchuk, Classic eller Gamecube. Det jeg ble mest forbauset over da jeg startet Tatsunoko vs. Capcom første gangen, var at jeg ikke fant noen info om hvordan jeg faktisk styrte spillet. Dette førte til at jeg måtte lære alt på egen hånd. Jeg pleier vanligvis ikke å ha noe vanskeligheter med å lære meg kontrollen i spill, men akkurat dette spillet slet jeg virkelig med å lære meg. Hvordan fikk jeg kjemperen min til å beskytte seg selv? Det fant jeg ut etter omtrent en dag med spilling, sammen med mye annet av kontrollen. Jeg hadde også store vansker med å finne ut av hvordan man fikk byttet kostymer, jeg trykket tilfeldig på knapper og fikk tilfeldige kostymer hver gang. For ikke så lenge siden fant jeg endelig ut av hvordan kostymesystemet funket, og skjønner godt at jeg ikke skjønte noe av det før, for det var veldig komplisert å skjønne det uten noe forklaring. Så en liten hjelpevideo eller noe annet hadde gjort seg, så hadde jeg spart den frustrasjonen. Spillet byr på et Training-modus, men der havner du bare i en kamp med en motstander som bare står der, og uten noe hjelp i det hele tatt - passer mer for å finpusse comboene sine. 

Når man har funnet kontrolltypen som passer best og lært seg den, funker det riktignok greit, men det kan være vanskelig å lære seg. Du kommer til å lære noe nytt hele tiden, og plutselig finne ut av bedre måter å gjøre ting på. Noen synes det er gøy med knappemosing, og er også populært i Tatsunoko vs. Capcom. Om du lærer deg kontrollen skikkelig, vil du finne ut at det faktisk finnes mange forskjellige angrep og comboer. Det finnes utrolig mange komboer for hver karakter, og siden man kan sende inn lagkameraten sin når man ønsker, blir gameplayet bare enda større. Når du har fått måleren i hjørnet full, kan du utløse Hyper Comboer, som gjør at kjemperen utløser et kraftig angrep som gir fra seg masse skade, og kan kombineres sammen med lagspillerens comboer. Hvordan man treffer motstanderen med disse angrepene varierer, og man må bli kjent med karakteren før kan klarer å mestre disse superangrepene. Man kan også utføre spesialangrep, for eksempel de velkjente ildkulene til Ryu, eller skade motstanderen ved å helle en bøtte med vann over dem med Roll.

Karakterene er delt opp i to grupper, halvparten av figurene er fra et rikt utvalg fra Capcom sine serier, mens den andre delen er fra Tatsunoko. Til sammen byr spillet på en helt vidunderlig blanding med karakterer i alle mulig former og størrelser. Så om du ikke har sett noen av figurene som er med, trenger du ikke være redd, du finner garantert noen du liker, selv om du ikke har noe forhold til de fra før. Noen av figurene fra Tatsunoko sin side kunne kanskje vært litt mer variert, nesten alle av folkene derfra har fancy hjelmer og er kledd i stramme, hvite supermanndrakter. 

Som nevnt kjemper man to mot to, med unntak av to av kjemperne. Disse er to gigantiske roboter, en fra Tatsunoko og en fra Capcom. Kjempene har som fordel at de tåler dobbelt så mye som de andre, og de kan tåle en del slag før de faller om. Til gjengjeld regnes de som to karakterer, så hvis man har valgt å styre en vanlig karakter, kan man ikke velge kjempene. Disse to karakterene synes jeg er en genial vri på et kampspill, at kjemperne ikke trenger å være like store, og at man faktisk kan styre kjempene, som vanligvis bare pleier å være bosser i andre spill.

Av moduser har vi først Arcade, det som prøver å være spillets svar på et slags forenklet story mode. Dette moduset er jeg ikke så veldig begeistret over, jeg har spilt mange arcade-varianter i andre spill, men Arcade i Tatsunoko vs. Capcom topper det meste om å være meget tynt. Arcade er utrolig simpelt, man møter bare en rekke med kjempere, helt til du møter sistebossen, som er delt opp i tre faser. På slutten får man vist tre mangaaktige bilder med musikk og en liten historie ved, og disse småhistoriene har absolutt ingen ting å gjøre med selve spillet eller Arcade å gjøre. Hadde de laget en liten intro for hver karakter, og med en passende slutt hadde det hjulpet en smule. Jeg føler at jeg ikke har blitt kjent med noen av de utrolig mange ukjente karakterene etter å ha spilt Arcade eller noen av de andre modusene, og dette er med på å gjøre at figurene forblir upersonlige. Siden dette er det eneste moduset man låser opp ting i, og er det eneste moduset som er hovedmoduset for singleplayer, vil jeg si dette er et skuffende modus, det skal så lite til for at det hadde blitt så mye mer interessant. Sistebossen har jeg kun dårlige erfaringer med, spillets sisteboss må være noe av det mest elendigste jeg har vært innom i et kampspill.

Videre kan Tatsunoko vs. Capcom by på Survival og Time Attack, to moduser som tydeligvis er et must i alle kampspill. De går for det meste ut på det de vanligvis gjør, slå så mange fiender som mulig før man taper, og slå så mange fiender på kortest mulig tid i det andre. Jeg har så vidt vært innom, og fant fort ut at de foregår på samme måte som de gjør i alle andre spill, og de pleier å interessere meg veldig lite. Men selvfølgelig så må de jo med. Kan også nevne at det finnes et modus der du kan spille offline med venner, på den mest vanlige måten. 

Det er veldig mye å låse opp i Tatsunoko vs. Capcom, og det går mye av det samme - artwork av karakterene, banene og konsepttegninger. Etter man klarer Arcade med en karakter, låser man opp artwork og kostymer for vedkommende i shoppen, som man videre må kjøpe for å endelig få tingene. Dette er hvertfall for meg den eneste grunnen til at jeg noen gang orker å spille Arcade, for å få tak i kostymer og skjulte karakterer.

Et av de største plussene ved spillet er online-delen, som er eksklusivt i den amerikanske og europeiske versjonen. Online holder veldig på levetiden til Tatsunoko vs. Capcom, og får iallefall meg til å fortsette å spille spillet. Må si at jeg spiller mest online, og finner overraskende nok nesten alltid folk som er på et passende nivå som meg. Kjenner du venner som spiller spillet han du selvsagt registrere dem, men Tatsunoko vs. Capcom gir deg også muligheten til å registrere tilfeldige folk du møter i Free Battle eller Ranked Battle. Så hvis du møter en du liker veldig godt å spille mot og plutselig må på toalettet eller noe annet, kan du fortsatt spille med personen en annen gang. dette savner jeg i mange onlinespill, så det passet ypperlig at Tatsunoko vs. Capcom har denne muligheten.

Grafisk sett er Tatsunoko vs. Capcom et pent eksempel. det har god grafikk og klare og skarpe kontraster. Ikke så mye negativt å komme med når det gjelder det visuelle. Effektene som kommer når du utfører comboer og superangrepet er også veldig tøft å se på. Banene kunne kanskje ha vært litt mer levende og samsvarende med resten, og karakterene blir noen ganger litt stive når de kjemper, hadde ønsket litt mer liv noen ganger. Musikken er gjennomsnittlig, ikke noe spesielt bra gjennomførte mesterverk, men det funker likevel. Jeg fant faktisk ikke noe surround muligheter i Option, jeg trodde nesten det var en selvfølge blant nåtidens tv-spill? Grafikken og lydkvalitetene kan selvfølgelig ikke nå like høyt opp som de nyeste kampspillene til de mer kraftigere konsollene, Xbox 360 og Playstation 3, men Capcom har likevel klart å holde spillet på et godt nivå til å være til Wii.

Tatsunoko vs. Capcom er et av de beste kampspillene som vi har til Wii for øyeblikket, sett bort fra svak Arcade-mode og mangel på et hjelpesystem av noe slag, har jeg moret meg mye med dette spillet. Karakterutvalget er enormt, og ikke la de ukjent fjesene skremme deg. Tekster som blir vist her og der blir borte for fort, det kunne vært en tanke å hatt dem der til man kan få lest ferdig. Ellers er Tatsunoko vs. Capcom et godt spill, som ikke bare fan av kampspill kan ha det gøy med.

7/10