Monster Hunter Tri

Monster Hunter er en kjent og godt likt serie i hjemlandet Japan. Med utgivelse i vesten jakter Capcom etter nye fans på flere områder.

Det finnes dem som kritiserer Wii for manglende hardcore-spill med skikkelig onlinestøtte. Dette hadde Capcom planer om å gjøre noe med. Monster Hunter, som alt er en kjent serie i Japan, har ved hjelp av Nintendo, blitt presentert for det vestlige publikum. Capcom har til og med gjort sin kostbare nettspilling gratis for oss og stiller med egne servere for å unngå de sikre, men plagsomme vennekodene. Det er altså mye som ligger til rette for en god presentasjon for oss europeere og amerikanerne. Men det viktigste er selvfølgelig om selve spillet står i stil til forventingene.

Monster Hunter Kan kjøpes med både Classic kontroll og Wii Speak, og det er det grunner til. Produsenten legger til side Wiiremotens bevegelseskontroll, og satser heller på den mer presise Classic kontrollen. Selv om det selvfølgelig er laget et kontrolloppsett for dem som ikke står i besittelse av en Classic kontroll. De beviser samtidig med Wii Speak at online-spilling er noe av det de satser på. Om vi skal prøve å plassere spillet i en spesiell kategori blir det som et rollespill med enkelte MMO aspekter på konsoll. Men Capcom har ikke satt alt på et kort, det er nemlig også en omfattende énspillerdel. 

Du starter karrieren din som en nyankommet monsterjeger i en liten landsby som er rammet av jordskjelv og truende monstre. Du er den eneste jegeren blant innbyggerne, så de trenger din hjelp for å finne redskaper, materialer og forsyninger til oppbygningen og utviklingen av det lille samfunnet. I starten får du oppfølging og lærer de enkleste teknikkene og funksjonene i spillet, men du blir ganske raskt etterlatt til deg selv. På denne måten skiller Capcom seg ut fra Nintendo, som ofte ønsker å inkludere nye spillere ved å hjelpe dem i gang. Selv om dette kan høres brutalt ut, kan du allikevel trygt greie å komme inn i spillet selv om du verken er godt kjent med Monster Hunter-serien eller RPG-spill generelt. Oppdragene du får, har en fin gradvis økning i vanskelighetsgrad med enkelte unntak der du møter ekstra vanskelige utfordringer. I starten krever ikke dette mye planlegging, men ettersom det blir verre, blir du nødt til å forberede deg og skaffe de nødvendige elementene. Dette gjør at du innimellom blir nødt til å ta egne turer for å sanke og jakte. Det vanskeligste med dette er å holde orden på alt som kan samles på. Men hundrevis av objekter som igjen kan kombineres til nye, er det lett å miste taket på, og glemme hvordan du får tak i alle tingene. Selv om det finnes noe som skal være et system på kaoset, blir det fort litt roete når kista blir full av diverse objekter.

Selv om mye handler om oppdragene, har du flere mål. Du skal blant annet hjelpe befolkingen med bygge opp, reparere og fornye. Dette resulterer i en mengde fordeler for deg, siden du får god nytte av alt som blir fikset opp. Samtidig er det også viktig å tenke på oppgradering av rustinger og våpen. I starten er antall forskjellige valg ganske få, men du får naturlig nok mer utstyr å velge i lengre ute i spillet. Blant våpnene her gjelder en enkel regel; lett og rask betyr lite kraft, og tung og treg betyr mye kraft. Så her er gjelder det å finne den typen som passer deg best. Om du ikke klarer å bestemme deg, finnes det også diverse skytevåpen. Hovedgrunnen til at rustningen og våpen er veldig viktig er at dette spillet ikke har noen form for levelsystem, som er vanlig i liknende spill. Her går hele progresjonen til din karakter ut på at du selv forbedrer dine egenskaper, etter hvert som utfordringene krever det. Utstyret har altså mye å si for effekten angrepene og forsvaret ditt har på monstrene. Men det er også viktig å studere og lære seg hvordan skapningene oppfører seg. Dette er nemlig noe av det unike med Monster Hunter Tri. Alle vesenene har sine måter å oppføre seg på i forhold til andre monstre og i forhold til deg som jeger. På større og mer farlige dyr, er det å kjenne til angrepsteknikkene like viktig som god rustning. Å kunne komme seg unna angrep, blokkere og angripe selv til rett tid er viktig, for her kan du spare mye skade om du følger godt med. I tillegg finnes det en næringskjede i spillet, som det gjør i den virkelige verden. Mer eller mindre fredlige dyr som planteetere, vokter seg for kjøttetere som er deres naturlige fiende. Sammen med den flotte animeringen av dyrene får dette hele universet til å virke mer realistisk.

Alt du oppnår og skaffer deg av ressurser og utstyr brukes også på internettdelen av spillet. Det er gjort en bra jobb med å koble offline-modus og online-modus sammen, slik at det du ikke får følelsen av at du spiller to forskjellige profiler. Når du spiller over internett kan du gjøre alt det vanlige som du også får gjort i din egen landsby. Som å smi, handle og legge fra deg gjenstander. Sistnevnte er ofte veldig viktig, siden du har begrenset med plass når du er ute og skaffer ressurser. Du kan selvfølgelig også bytte gjenstander med andre spillere. Hovedpoenget med spilling over nett å gjøre oppdrag sammen med andre monsterjegere, og det er dette som gir spillet en lang varighet. Opptil fire personer kan jobbe sammen til en hver tid. Oppdragene som fins over nett er de samme som på énspillerdelen, pluss egne oppdrag som legges ut av Capcom ved jevne mellomrom. Disse spesialoppdragene har sjeldnere belønninger enn de vanlige, så det gjelder å få med seg disse. Det som ofte er viktig i onlinespill der samarbeid er sentralt, er å kunne kommunisere. Monster Hunter støtter som sagt Wii Speak, men det er heller få som har dette. Løsningen er chatting der man kan skrive meldinger til hverandre på et tastatur som kommer opp på skjermen, eller koble til et USB-tastatur hvis du har det. Om du så finner noen du ønsker å spille sammen med senere, er det fint å kunne legge dem til som venn. Her stiller Capcom sterkt. De dropper vennkoder, og innfører enkelt og greit en funksjon for å spørre dem du møter, om å legge dem til vennelisten. Dette føles utrolig deilig etter å ha vært fanget i Nintendo sitt system i de andre spillene. Selv om stort sett alt er bra med nettspillingen, er det en ting som kan være litt negativt for noen. I en gruppe på fire spillere, velger en av dem et oppdrag som de andre kan velge om de vil være med på eller ikke. Antall oppdrag du kan velge fra, kommer an på hvor langt du har kommet i énspillerdelen. Dermed kan du som nybegynner ende opp med å spille det siste oppdraget i spillet, om du blir med en mer erfaren spiller. Så du kan risikere å sloss mot monstre du selv ikke har kommet til. Det finnes også en offlinemodus for to spillere som heter Arena mode. Det kan minne om en gladiatorkamp der dere skal drepe et monster innenfor et lukket område. Dette er en morsom tilleggsfunksjon som er gøy å prøve om du har venner på besøk.

Grafikken til Monster Hunter Tri er det ingen ting å si på. Monstrene og menneskene ser realistiske ut, og landskapet er som tatt fra et maleri. Saturo Iwata, Nintendo sin president, forteller til og med at han føler press på at det neste Zelda-spillet skal måle seg med denne grafikken. Men også dette har en ulempe. Flotte grafiske bilder koster mye jobbing fra Wii’en. Det resulterer i mange loadingscener. Men siden få av dem er veldig lange, ødelegger ikke dette for spillegleden.

Man skulle kanskje ikke tro at en slik type spill, der internett er en viktig del, ville komme på Wii. Men med sine egne funksjoner og innhold klarer Capcom å gi en solid opplevelse både med og uten internett. Monster Hunter sin svakhet har nemlig vært offlinedelen av spillet, men dette er virkelig gjort noe med i denne versjonen. For å spille det ferdig vil du kunne bruke rundt 30 timer, pluss flere titals timer på nett om du har tilgang til det. Hvis ikke, kan den som ønsker bruke lang tid på å skaffe seg alle våpnene og rustningene i full oppgradering, så det er nok å gjøre. Oppgradene du får er varierte, og handler ikke bare om å slakte skapninger. Det er fin balanse mellom jakting, sanking og det å fange monstre. Om det også har enkelte negative sider, er disse såpass minimale at det har lite å si for selve opplevelsen av spillet. Og selv om du fort blir etterlatt til deg selv, passer spillet både for dem med og uten erfaring fra liknende spill.

9/10