Tendografen

Super Mario Galaxy 2

Skrevet av Andreas Foxen Haldorsen kl. 23:35 den 18. Jun 2010.

Super Mario må nok en gang finne seg i å reise ut i verdensrommet for å redde Peach fra Bowser.

En skulle tro at Peach snart hadde lært leksa si, men den gang ei. Bowser har nok en gang fått tak i den udugelige kjerringa i rosa, og skal nå tvinge henne til å lage kake for han. Den beryktede skilpadda med piggete skall, har nemlig fått nok av at Peach bare lager kaker til Mario. Sjalusidrama på sitt verste, altså - et helt vanlig Super Mario-plott.

Etter at Bowser har stukket av med prinsessa, har Super Mario selvsagt ikke bedre å te seg til, enn å reise etter. Det første du må gjennom, er å lære kontrollen. Den er mer eller mindre helt identisk med hva den var i forgjengeren, så for de som har spilt Super Mario Galaxy, blir dette rene plankekjøringa. Etter at du er ferdig, får du tak i ei stjerne - og disse må du samle et visst antall av, for å komme deg til sisteboss. Uansett, når du har fått fatt i den første stjerna, får du tak i et romskip, som du må reise med for å komme deg til de forskjellige planetene. Det er med andre ord ikke et svært romskip, slik som det var i eneren, men et lite et som er formet som Mario sitt ansikt.

Navigeringa mellom de forskjellige planetene, gjøres på samme måte som i for eksempel New Super Mario Bros., der banene er listet opp på ei linje. For å komme deg til en ny bane, må du få tak i nok stjerner. Noen planeter har flere stjerner enn andre. Før du går inn på en planet, må du bestemme deg for hvilken stjerne du vil ta, og banen blir deretter lagt opp til at du kommer deg dit. Hvis du bestemmer deg for å ta stjerne nummer én, er det mest sannsynlig helt umulig å ta noen andre stjerner.

Siden Super Mario Galaxy er et plattformspill, er spillet helt avhengig av bra banedesign, og her innfrir Nintendo. En skulle tro at Nintendo hadde brukt opp fantasien sin i forgjengeren, men den gang ei. Banene er fargerike, fantasifulle og flere ganger svært krevende! Personlig mener jeg at Super Mario Galaxy 2, er noen hakk vanskeligere enn det forrige spillet. Det er utfordrende, men rettferdig. Kontrolleren sitter også som støpt, så hvis du blir knerta av en fiende - da kan du banne på at det er din egen feil, hvis ikke kameraet knotet det til da. For kameraet hadde av og til en tendens til å låse seg i dumme vinkler, noe som til tider var et stort frustrasjonsmoment. Heldigvis skjedde ikke dette ofte.

I dette spillet får vi endelig et gjensyn med Yoshi, og jeg som er Yoshi-fan, kan ikke si annet enn at jeg ble kjempeglad da jeg så han på skjermen. Yoshi kan selvfølgelig sluke fiender, og det gjøres ved å peke på fiendene med Wiimoten, for så å trykke B. Du kan peke på flere samtidig, og Yoshi vil sluke dem en etter en i tur og orden. Legg merke til at det er en begrensning på hvor lang tunga hans er. Yoshis tunge kan også brukes for å komme seg forbi forskjellige hinder, du peker på et objekt som kan hjelpe deg, og når Yoshi strekker ut tunga si, vil dere begge bli dratt mot objektet. Yoshi kan få nye egenskaper ved å spise bær og frukter, der i blant blimp berry. Spiser Yoshi en blimp berry vil han blåses opp til en stor ballong og begynne å sveve ut i lufta.

Av nye gjenstander har vi blant annet spin drill og skyblomst (cloud flower). Med spin drill, kan du bore deg tvers gjennom en planet, noe som er nødvendig for å komme deg til visse plattformer. Med skyblomsten kan du lage skyer, og disse kan du gå på for å nå frem til tidligere utilgjengelige plattformer.

Det som var litt skuffende var at musikken ikke satt seg like lett på hjernen som i forgjengeren. Joda, musikken er fin den. Helorkestrert er den også, men den mangler noe, uten at jeg kan sette fingeren på hva. For all del, vi snakker ikke om noen skivebom her, men heller ikke noen bull's eye. Heldigvis ble det noen nostalgiske øyeblikk da musikk fra tidligere Super Mario-klassikere, strømmet ut av høytalerne på TV-en min!

Som i eneren, kan du også her spille sammen med en venn, men denne gangen vil vennen din få litt mer å gjøre. I stedet for å bare samle inn star bits, vil vennen din nå styre en Luma (ei stjerne). Lumaen, som også er kjent som Co-Star Luma, kan paralysere fiender, samt plukke opp gjenstander som 1-Up-sopper, for så å bringe dem til Mario. Du vil med andre ord få litt mer igjen for å spille "co-op".

Super Mario Galaxy 2 er så absolutt en verdig etterfølger. Banene er intet annet enn perfekte, og det at Yoshi endelig er tilbake er bare å rope hurra for. Co-op-delen er kanskje litt vel tynn (akkurat som historien), samt at kameraet av og til var der det ikke skulle være, men bortsett fra det er spillet - ja, helt perfekt! En tier fra meg. (Undertegnede vet ikke om det ble noen kake på Bowser.)

10/10

Galleri: Super Mario Galaxy 2

Vis i forumet Kommentér