Steel Diver

3DS sliter med få spill for tiden. Steel Diver er et av de få spillene du kan finne i 3DS-hylla i butikken og her kommer en anmeldelse av spillet.

Jeg starter med å avklare en ting: Historien i spillet er omtrent ikkeeksisterende. Den fortelles i en slags rulletekst mens du velger det oppdraget du vil spille. Jeg fikk med meg at noen angriper noen andre og verden må få hjelp av tre ubåter kalt Steel Divers. Ubåtene har forøvrig sine styrker og svakheter, den ene er liten og lett å manøvrere, i tillegg til å kunne skyte torpedoer oppover, men tåler til gjengjeld lite . Den andre er midt på treet i alt - den er verken kjapp, treg, sterk eller svak. Den tredje lader fire torpedoer av gangen og tåler en støyt, men er stor og treg.

Oppdragene går ut på å komme seg fra punkt a til b og kanskje kjempe mot en boss til slutt. På veien må du sprenge hindringer, komme deg unna bomber fra fly og båter, torpedoer fra andre ubåter og undervannsminer. Kontrollene er enkle, men litt trege. Man bruker kun berøringsskjermen til å styre ubåten. Du har to slidere - en horisontal og en vertikal, som styrer hvor fort du kjører og stiger/synker. Dette føles litt halvveis da kontrollen er lite responsiv og du stadig henger litt etter. Selv om spillet er tregt krever det presisjon, og da blir den upresise kontrollen forskjellen på liv og drukningsdød for det stakkars ubåtmannskapet. Et veldig stort minus er at du ikke kan snu ubåten.

Spillet er kort. Veldig kort. Når oppdragene endelig blir litt vanskeligere er spillet plutselig over. Det er rett og slett ferdig når du akkurat har begynt. Det er tydelig at utviklerne vil at du skal spille på nytt for å få bedre highscore, eventuelt slå utviklernes tid for å få en medalje, men det er lite givende og rett og slett kjedelig. Det er et par andre moduser som ”Periscope Strike”, en slags turretmodus der du skyter alle andre fartøy som er rundt deg, og ”Steel Commander”, en platt og litt for enkel blanding av Battleship og turbasert strategispill. ”Periscope Strike” er ganske gøy. Du styrer ved å bevege 3DSen rundt deg og trykker for å torpedere stakkarer som måtte angripe deg. Det er ikke til å anbefale å spille dette i en full togvogn hvis du vil unngå at folk gir deg rare og irriterte blikk. Også disse modusene er utrolig korte og fattige på innhold.

Det tekniske i spillet minner mye om et DS-spill. Jeg er normalt fan av 3D-grafikk, jeg mener det gir en herlig dybde, men i Steel Diver er det bortkasta da jeg brukte litt over halvparten av tida på å styre den nederste skjermen. Musikk og lydeffekter er av det simple slaget, og man blir fort lei av å høre ”fire” og ”mayday mayday”. Mye tyder på at spillet hadde klart seg ganske bra grafikkmessig og lydmessig på en ordinær DS. Steel Diver er et delvis morsomt spill som er altfor kort og hadde passet mye bedre om det hadde kommet gratis med 3DS á la Wii Sports. Det er over så fort du har starta og hvis du så sårt trenger et spill til 3DS ville jeg heller kjøpt en av N64 remakene.

6/10