Hele 11 år etter det første NiGHTS spillet kom til Sega Saturn, bestemte Sonic Team seg for å lage et nytt spill i serien. Denne gangen som et ekslusivt spill kun for Wii. Du tar kontrollen over narren NiGHTS samt to barn og blir kastet ut i et eventyr med en litt små-innviklet historie.

Historien og handlingen kan virke litt forvirrende og en smule vanskelig å henge med i mens man spiller gjennom, men om man virkelig prøver å forstå er den i utgangspunktet ganske bra.

Som forrige gang tar du også nå styringen over to barn, Will og Helen. Disse to bor i samme by, de får et mareritt mens de er sammen med foreldrene sine, som de ønsker å tilbringe mer tid sammen med. Når de våkner er de havnet i en verden full av drømmer, kalt Nightopia. Denne verdenen er preget av onde skapninger, Nightmarens. Deres mål er å ta over hele Nightopia og gjøre den om til et eneste stort mareritt. En eldre ugle forteller barna at de må samle krystallkuler kalt Ideya for å hindre dette. Ugla fungerer som en slags hjelper gjennom hele spillet og prøver å få deg til å henge med i handlingen så godt han kan. Rett etter en innføring med ugla dukker den mystiske NiGHTS opp, som er en livlig og fri skapning som kjenner drømmeverdenen ut og inn. Med NiGHTS sin hjelp setter Will og Helen ut på en reise basert på sine egne drømmer og mareritt.

Du starter i spillets lobby, på midten er en fontene og rundt er en vegg med noen dører som fører til ulike verdener. Hver av disse verdenene har oppdrag du må fullføre for å komme videre i spillet, mixet sammen med pene kuttscener innimellom. I hver verden finner du en Idelya. Når du har klart alle oppdragene i en verden får du Idelyaen, og du kan gå videre i drømmen.

Jeg kommer tilbake til disse oppdragene senere. Nå skal jeg fortelle litt mer om selve gameplayet i NiGHTS: Journey of Dreams, som kanskje kan virke litt vanskelig å se ut ifra bilder. NiGHTS kan fly (som du sikkert har fått med deg), og du er nødt til å styre NiGHTS gjennom mange fargerike baner. Det er flying som det er mest av i spillet, og man kan si dette er hoveddelen i NiGHTS. En stor forbauselse er at det ikke er mulig å fly fritt rundt i området/brettet. Du kan heller ikke fly innover i skjermen, noe som er ganske synd. Du kjører på en måte på skinner og en bestemt vei, der du ikke har noen muligheter for å skifte retning eller fly der du vil. Du kan fly opp og ned og frem og tilbake, det er det. Når man først får en grei styring over NiGHTS er flying ganske gøy, og man kan nesten ikke få nok av det.

Naturligvis kan du gjøre flere bevegelser enn å bare fly bortover. NiGHTS har også noen andre bevegelser; "Paraloop" kan utføres ved å fly i en sirkel rundt f.eks en fiende, jo høyere fart du har, jo større loop kan NiGHTS ta. "Drill Dash" fungerer som en spiral og gjør farten høyere. Denne drillen fungerer dessuten bra mot fiender, men den varer ikke evig - det er nettopp det disse store, gule ringene er til. Du kan også få høyere poeng ved å fly gjennom ringer, mose fiender og gjøre triks og akrobatikk, mens du flyr mot mål - som fører til at du kanskje får en høyere score på slutten av oppdraget. Men flying er ikke det eneste dette spillet består av, i en annen stor del av spillet må du spille som barna i et unødvendig plattformmodus. Dessverre er det en del av disse, og for min del tror jeg spillet hadde blitt bedre om de bare hadde kuttet ut denne delen. Det eneste disse to kjedelige og ganske alminnelige barna kan gjøre er å løpe, hoppe og kaste noen blå kuler. I tillegg har dette moduset mange småfeil her og der (som man egentlig ikke tenker så mye over siden man vil fullføre og bli ferdig med brettet så fort som mulig).

Tilbake til oppdragene og banene; Det er seks forskjellige verdener med fem oppdrag hver. Første oppdrag blir kalt "Chase Mission" og går ut på å jage og fange tre ulike nøkler som noen slemminger har tatt, dette er ikke vanskeligere enn å bare fly så fort man kan etter dem og kjøre rett i dem, som er ganske underholdende. På slutten av dette oppdraget møter man en boss. Bossene er omtremt det beste med hele spillet. Ikke bare er de utfordrende, men også noe av det morsomste i spillet (bossene må man faktist slå to ganger, først i det første oppdraget, også senere i det siste - da de er dobbelt så vanskelige å beseire).

Dessverre tar det ikke så lang tid før man er ferdig med disse oppdragene, men likevel kan det ta tid ettersom man må starte helt på starten om man taper. Chase Mission og boss-kampen er de eneste oppdragene alle verdnene har, resten er forskjellig. De andre oppdragene er alt fra å kjøre en berg-og-dalbane til å fange juveler som kommer dalene ned fra en sint vulkan, m.m. I tillegg er også disse plattformbrettene jeg nevnte tidligere en del av noen oppdrag.

NiGHTS: Journey of Dreams har også en flerspillerdel, og hvis du kobler Wiien til nettet kan du spille med andre over hele verden også. Her finnes det to moduser - race og battle. I battle er målet å skyte noen digre baller mot motstanderen for å slå dem ut. Race er, ja, naturligvis et løp der det er om å gjøre å komme først til målstreken. Dessverre kan man bare spille online i race. En annen fantastisk del med spillet er at du kan lage din egen drømmeverden. I denne verdenen kan noen små babylignende skapninger leve. Når du redder dem i story mode delen vil de automatisk bli fraktet hit (minner litt om Chao Garden fra Sonic Adventure 2 Battle til Gamecube, men langt fra like bra). Denne verdenen ligner en stor hage der det etter hvert vokser trær og alt du vinner av gjenstander vil også dukke opp her. Det er også mulig å invitere og besøke andre spillere online, dessuten vil været bli påvirket av været i din egen værkanal. I tillegg skjer det spesielle ting én gang i måneden, og det er forskjellig mellom hver måned. Nå er det jo også veldig gøy å besøke andre sine drømmeverdener over nettet også, siden ingen vil være prikk like. Dette moduset er greit nok det, men det kunne vært langt bedre, med tanke på at man kun kan plukke opp og kaste disse babyene. F.eks en mulighet for oppdragelse som å lære dem ting eller bare mulighet til å mate og klappe dem hadde hjulpet betraktelig.

Selv om det er mulig å bruke fire ulike måter å spille på (Wii Remote, Wii Remote og Nunchuk, Classic Controller og GameCube Controller) er kontrollen helt elendig. Alle fire typene er ganske vanskelige å lære seg og den ene er verre en den andre. Vil du ha en god opplevelse uten å irritere deg alt for mye over kontrollen tror jeg det er best du velger GameCube-kontrollen eller Classic Controller, mens Wii Remoten er litt for avansert for de fleste. Musikken i NiGHTS: Journey of Dreams må jeg si passer temaet "drømmer" veldig bra. Både nye og gamle traller fra det forrige spillet. Musikken er rett og slett pen og behagelig å høre på, boss-musikkene er ganske fengende og man får lyst til å kjempe mot bossen flere ganger bare for å høre den fancy musikken. Mens musikken er i boks, kan jeg med det samme også si at grafikken ikke er så dårlig heller. Med en nydelig intro film og andre cut-scenes. In-game grafikken er det heller ikke noe galt med - En helt vanlig standardgrafikk for Wii vil jeg kalle det.

Når det gjelder levetiden kan jeg si at jeg fullførte storymode med begge barna på én helg, i mitt eget tempo. Selve stroymoduset tar ikke så alt for lang tid, nei, men om du er av den typen som vil perfeksjonere scoren din i hvert oppdrag har du litt av en utfordring. Men når man er ferdig med sistebossen føler man at man er rimelig ferdig med spillet. Uansett om man er ferdig med spillet eller ikke, er det mange ting man kan låse opp som diverse gjenstander for din egen drømmeverden og andre ting som nye karakterer (barna fra det forrige NiGHTS-spillet!). Dessuten holder onlinemuligheten levetiden en smule lengre, også med tanke på at det tar en evighet å finne noen å spille med over nettet.

5 Til slutt vil jeg si at NiGHTS: Journey of Dreams er unikt på sin måte - et spill med en sjanger som det ikke akkurat finnes så mange av på markedet i disse dager. Til tross for det, har det også noen enkle feil og virker noen steder direkte uferdig. Det er ikke svært utfordrende og ganske lett å fullføre - passer bra for de yngre eller de som ikke er så kjent med spill enda, samtidig som det passer for de som leter etter en sjanger de ikke har vært borti før og vil prøve noe nytt. Ellers er det i grunn et spill man går lei samme øyeblikk man beseirer siste bossen, men multiplayer delen er ganske så underholdene og tiltrekkende.