Dragon Quest Monsters: Joker 2

Dragon Quest Monsters: Joker har fått en oppfølger. Les vår dom.

Dragon Quest Monsters: Joker 2 er på mange måter et typisk JRPG med en liten tvist: istedenfor å gjøre all slåssingen selv, styrer man en ”monster scout” som fanger monstre og får dem til å kjempe for seg, nesten som Pokémon. Historien i denne oppfølgeren er noe annerledes.

Man er en uerfaren trener som prøver å snike seg med på et skip for å bli med på den store Manster Scout-turneringen. Hovedpersonen(som man får æren av å døpe selv) blir oppdaget og tvunget til å jobbe på skipet. Det går ikke lang tid før skipet kræsjer på en øde øy og plutselig er man alene på leting etter manskapet og passasjerene. Jeg vil ikke skryte noe særlig av historien, tvert imot vil jeg heller si at den er rett og slett dårlig sammenlignet med andre historier i samme sjanger. Den er altfor lang med veldig lite innhold og samtlige karakterer er flate, nesten uten personlighet.

Spillet holder seg godt innenfor sjangeren – her kurer man med urter og eliksirer, man levler opp og bevæpner monstrene sine. Ikke at de endrer utseende på noen som helst måte, men det gir ekstra angrepsstyrke, noe som kommer godt med i kamp mot litt sterkere motstandere. Noe annet jeg føler er et trekk for sjangeren er treg fremgang. Spillet tar seg tid til å fortelle historien, noe jeg i dette tilfellet er ekstremt kjedelig. Det hjelper ikke mye at man må kjempe mye mot tilfeldige monstre for å komme i høyt levelel til å ta bossen.

Kampsystemet har som sagt sine likheter med Pokémon. Man har ute ett eller flere monstre som enten kan gi bestemte kommandoer, eller la dem handle fritt innenfor en taktikk som for eksempel "no magic" og "all out". Om man ikke slåss mot en bestemt type monster sånn som bosser og spesielle challenge monstre, kan man bruke ”scout” som går ut på at dine egne kjære skapninger prøver å imponere motstanderen til å bli med på ditt lag. Alt dette funker helt fint og jeg har bare én klage: hvorfor brukes ikke berøringsskjermen til dette? Til å være et DS-spill er den merkbart lite inkludert og de gangene det er mulig vil man helst bruke knapper.

Spillet fokuserer også veldig på ”synthesising” – slå sammen to monstre og få et nytt, forhåpentligvis bedre monster som tar med seg de ferdighetene du vil ha med fra dets forfedre. Det er overaskende hvor avhengighetsskapende dette er og man kan fort sitte en stund å eksperimentere for å få fram beste mulige resultater, eller bare se hva utfallet blir. Musikken i spillet er helt herlig, minnet til tider om eldre Zelda, helt til man hører alle sangene for hundrede gang.

Generelt er det et helt greit spill som til tider kan bli kjedelig. I en tid hvor det faktisk kommer en del bra spill ut til både DS og 3DS kan jeg kun anbefale Dragon Quest Monsters: Joker 2.

7/10