Okami

På PlayStation 2 gjorde ikke Okami det bra, selv om det ble rost opp i skyene av kritikere. Er Wii det rette stedet for Okami, tro?

Zelda! Har du hørt om Okami før, er utvilsom det et ord som dukket opp i hodet ditt med én gang. Dette er veldig likt mange av Zelda-spillene, spesielt de i 3D, og du kan finne likhetstrekk over alt - karakterene, historien, sideoppdragene...du følges til og med rundt av en mikroskopisk hjelper. Men for all del, dette er da over hodet ikke negativt, snarere tvert imot, for denne formelen har vist seg gang på gang å være nøkkelen til fantastiske spill.

Okamis historie virker kanskje enkel på utsiden - en ond, åttehodet drage-slange-ting ved navn Orochi har blitt sluppet fri av en eller annen tulling. Gudinnen Amaterasu gjenfødes som den legendariske ulven Shiranui, for å stoppe ham. Men det er langt mer enn dette om man graver litt dypere. Alle de store karakterene er faktisk trukket rett ut ifra japanske legender om guder og slikt. Amaterasu er ikke bare solgudinnen i spillet, hun er faktisk en ekte gudinne i japanske legender, og mange av fiendene (som består av alle slags demoner og monstre) er inspirert av sagn og slikt. Det hele foregår i Nippon, et fiktivt land, som deler både kultur og utseende med et gammelt Japan (Nippon er forresten et annet navn på Japan!).

Slike trær finnes over alt, og gir deg "Praise" som du kan kjøpe oppgraderinger med.

Spillet starter i en liten landsby, der du møter noen viktige karakterer og får vite målet ved spillet. Det viser seg snart at hele Nippon ligger under en forbannelse, og gudinnen Sakuya (også basert på en japansk gudinne, men i likhet med mange andre karakterer er navnet forkortet fra den japanske versjonen) gir deg i oppdrag å gjenopplive store, vakre trær rundt om i landet, for å sakte men sikkert bringe tilbake freden i Nippon. Som ulv, er det ikke mye Amaterasu kan gjøre med dette i begynnelsen, da hun verken kan snakke eller benytte seg av menneskelige redskaper. Heldigvis treffer du på den (veldig) lille Issun, som er villig til å bli med på ferden. Da lærer du å bruke en veldig spesielt egenskap: Du kan male diverse symboler med en magisk malepensel, for å få ting til å skje. I begynnelsen kan du ikke gjøre mye annet enn å lage streker for å angripe fiender og kutte i stykker ting, men du lærer en hel haug med andre etter hvert, fra guder du møter over alt. Du lærer alt fra å lage bomber ut fra løse lufta, til å lage vannliljer i vannet (Amaterasu er ikke så god til å svømme), for ikke å glemme dette med å gjenopplive døde planter.

Det sistnevnte trenger du å benytte deg av for å gjenopplive de store trærne som kan bringe liv tilbake i Nippon, og det er så enkelt som å tegne en runding rundt noe du vil få liv i! Det er ikke bare helbreding av trær du skal holde på med, så klart - du vil ofte hoppe litt av sporet for å hjelpe diverse personer, deriblant den late krigeren Susano. Han er en etterfølger av den kjente Nagi, en kriger som tidligere drepte denne Orochi (som er hoved"slemmingen"), men han er for lat til å gjøre noe som helst. Med dine magiske gudekrefter, derimot, kan du stå bak kulissene og hjelpe ham med alt mulig. Han tar all æren for det, og slike tilfeller vil du stadig støte på - det får deg virkelig til å føle deg litt som en gud, faktisk.

Treet i bakgrunnen er en "Guardian Sapling" - de må du gjenopplive for å få tilgang til nye områder.

Mye mer om historien skal jeg ikke fortelle, for denne her har flere vridninger og overraskelser enn noe du vil finne i, tja, Zelda for eksempel! Dette er nok en av de bedre historiene du vil finne i et spill, og det at den er sterkt inspirert av gammel japansk kultur gjør ikke annet enn å hjelpe. Den er morsom, fengende og til og med rørende. I og med at Capcom ikke er knyttet til Nintendo, tar de seg også friheten til å inkludere masse topp humor som vi ellers ikke ser i mange spill. Karakterene og dialogen i spillet er enda en ting som lett kan sammenlignes med flere av Nintendos mesterverk, og jeg kan garantere at du vil møte på fere titalls sprøe, morsomme og ellers flotte figurer. En ting skal være sikkert: Okami underholder.

Selvfølgelig gjør du også noe annet enn å drive historien fremover - fiender finnes i bøtter og spann (det er utrolig mange av dem!), og som nevnt tidligere er også de inspirert av japansk kultur og legender. Alle er designet på en flott måte, og når du møter en fiende (i form av et svevende papir), lukkes du inn i et avsperret område der du må bekjempe vanligvis flere fiender på en gang. Dette virker kanskje litt rart, men det er i grunnen helt greit. Et problem er at i begynnelsen av spillet kan dette ta uønsket mye tid, og enkelte fiender er bare brysomme å kjempe mot, så du vil nok ende med å unngå unødvendige kamper. På den lyse siden tjener du bare litt penger på kamper, så du kan hovedsaklig unngå dem uten konsekvenser, og så kan du jo vanligvis rømme... Selv hvis du unngår kamper, kan du også - når som helst - stoppe opp for å hjelpe de lokale borgerne, samt plantelivet og dyrelivet. Du finner mange oppgaver å løse, og for hver oppgave får du "Praise", som er poeng som du kan bruke for å oppgradere Amaterasu sine egenskaper - mer liv, mer blekk (du bruker opp blekk når du maler, men det kommer automatisk tilbake), flere ekstraliv, og en større ... lommebok. Okami legger mer vekt på å hjelpe mennesker og naturen enn å kjempe mot monstre, og det funker absolutt.

Okamis grønne smådjevler er som Marios Goombaer. De er enkle å slå, men senere i spillet møter du mer utfordrende fiender.

Denne magiske malepenselen kan du bruke både i kamp og utenfor. Den brukes ved å holde inne B (da stopper tiden slik at du skal få fred mens du tegner), og så kan du peke Wii Remoten på skjermen og male ved å holde inne A og styre penselen i den retningen du vil. Formene du tegner bestemmer hva som skjer, og hvor du tegner dem, bestemmer hvor det skjer. Enkelt! Det er dog et par problemer: For det første, tar det tid å venne seg til malingen. I begynnelsen av spillet kan det være vrient å få til riktige former (et tips til alle som kjøper Okami: hold inne Z for å tegne rette streker. Det hjelper.), og senere i spillet blir det mer og mer vanskelig, fordi spillet stadig forveksler tingene du maler med andre ting. Du må være forsiktig, tålmodig og kanskje litt heldig hvis du skal venne deg til malepenselens kontrollsystem, men det tar ikke så lang tid før det går greit å bruke det. Resten av kontrollsystemet er midt i blinken - alle knappene fungerer som du forventer, og har enkle funksjoner. Angrep utføres ved å riste Wii Remoten. Det kan oppleves som vanskelig å angripe med det første, men når du får teken på timingen, går dette også greit.

Okami er også et spill som høres og ser fantastisk ut. Musikken blir kanskje litt overbrukt, men Capcom har i alle fall sørget for at det som er der, høres bra ut og passer godt inn i den japanske stemningen. Grafikken fanger også denne stemningen perfekt, og det hele ligner på et maleri. Grafikken kan oppfattes som litt tegnefilmaktig, siden den bruker en teknikk som ligner på cel-shading. Med andre ord er karakterer og gjenstander omgitt av tykke, sorte linjer, og alt er veldig fargerikt, med tydelige skygger. Riktignok er trær og andre mindre viktige objekter 2D-bilder, men jeg tør påstå at det passer perfekt inn med resten av den stilistiske grafikken. PlayStation 2-versjonen som ble lansert for lenge siden, så mye mer ut som faktiske malerier, men til gjengjeld er Wii-versjonen mer fargerik, som er et pluss. Dessverre kan det noen ganger oppstå noen grafiske feil, som for eksempel at en av de svarte omrissene på en eller annen måte dekker hele skjermen. Spillet sliter også litt med irriterende lastetider, og at farten til tider senkes, men det skjer mest i ubetydelige tilfeller, som for eksempel hvis du kommer inn i et nytt område og begynner å løpe. Når vi er inne på problemer, kan du i noen tilfeller støte på mer eller mindre bisarre glitcher, og i tillegg kan spillet fryse tilsynelatende helt tilfeldig (det skjedde med meg to ganger i løpet av en gjennomgang). Høres det ille ut? Ingen grunn til bekymring, alt dette plager ikke spillopplevelsen noe særlig, der er bare mindre bagateller.

Kjøper du Okami, kjøper du 30-40 timer med fantastisk historie, herlig grafisk stil og massevis av gammeljapansk kultur. Det er en virkelig perle for alle som liker Zelda-lignende spill. Små bagateller kan kanskje irritere den mest pirkete, kontrollene er ikke alltid så samarbeidsvillige, og spillet er dessuten ikke så vanskelig (selv døde jeg ikke én gang før sisteboss). Til tross for dette, er Okami et mesterverk som er så alt for undervurdert! Anbefales til alle fans av god historie og klassiske action-RPG-spill.

9/10