Super Smash Bros. til Nintendo 64 startet det hele, dog med relativt små ambisjoner, virker det som. Det var et fighting-spill som også lignet mye på plattformspill, med 12 spillbare karakterer, 9 herlige baner, og for så vidt ikke så mye annet. Mellom SSB og Super Smash Bros. Melee, ble alt forandret. Melee, til GameCube, oppdaterte antallet karakterer og baner noe enormt, og la også til ekstrainnhold i bøttevis som har gledet Nintendofans i årevis, gjort spillet til et av Nintendos mest suksessfulle, og ført til en lang lang rekke med profesjonelle turneringer osv. selv i dag.

Hoppet mellom Melee og Brawl, derimot, er ikke enormt. Noen vil kanskje gå så langt som å si at dette er Melee 1.5. Vel, det er noe sannhet i det, men det vil på ingen måte si at spillet er dårlig, for det er det i hvert fall ikke. Når det gjelder kjernen av kampsystemet og karakterene i Brawl, er det kanskje litt vel likt Melee, men hvorfor forandre noe som virker så strålende? Brawl sørger i tillegg for å mate sultne Nintendofans med en enda større porsjon enn det man kunne finne i Melee, og når det er snakk om mengde, er nok Brawl det største Wii-spillet som eksisterer i dag.

Jeg regner med at de fleste vet hva Smash dreier seg om, men her er litt info for deg som ikke helt har fulgt med på Nintendos toppspill de siste årene... Det er et fighting-spill (eller "slåssespill", om en skal si det på godt norsk) med et enkelt mål: Slå motstanderen din ut av banen! Det som gjør Smash-spillene så spesielle er at karakterene kommer fra vidt forskjellige Nintendospill (Sonic fra...vel, Sonic, og Snake fra Metal Gear, dukker også opp), og det samme gjelder banene. Kampene foregår i 2D, og kontrollene er enkle: én knapp styrer standardangrep, og én knapp styrer spesialangrep - du kan bruke kontrollstikka i kombinasjon med knappene til å gjøre en haug med forskjellige standard- og spesialangrep! En annen stor del av Smash-serien er bruken av "items", altså gjenstander som du kan plukke opp og bruke om du måtte ønske det.

Smashville er en bane fra Animal Crossing, som skifter utseende avhengig av tiden Wiien din står innstilt på. Snakk om detaljer!

Her er spill og spillserier fra omtrent alt som har med Nintendo å gjøre, representert. Alt fra Mario- og Zelda-serien, til retro-klassikere som Kid Icarus og Ice Climbers, har representanter i det store karakterutvalget (over 30 stykker til sammen!), og du kan selvsagt forvente deg overraskelser, både positive, og...tja, du får vel dømme resten selv. Alt annet mellom himmel og jord (Animal Crossing, Nintendogs, Punch-Out!!, ExciteBike...) gjør også opptredner i form av items, baner, musikk, og så videre. Det er ingen tvil om at dette er den ultimate samlingen av Nintendos verk så langt!
Vel, jeg skal ikke kaste bort mer av tiden din på det grunnleggende - det du lurer mest på, som leser av omtalen, er sikkert hva som er nytt. Hva er det egentlig som gjør at Brawl ikke bare er en oppgradering? La meg begynne med kampsystemet, for det er tross alt det som er hoveddelen av spillet. Karakterenes bevegelser og angrep er det i seg selv ikke noe særlig nytt med. Når det gjelder items man kan bruke i kamper, derimot, er det mye nytt å fortelle om.

De fleste gamle items returnerer (som for eksempel Fire Flower, som kan brenne motstandere, lasersverdet, den irriterende hammeren, og så videre), og det er også lagt til mange nye (for eksempel Pitfall fra Animal Crossing, som gjør at motsandere setter seg fast under bakken). Poké-baller er fortsatt med, og slipper løs Pokémon som kan hjelpe deg. Nå har det også kommet Assist Trophies, som har samme funksjon, men karakterene som hjelper deg her er en tilfeldig karakter fra ett av mange Nintendospill. Den store nyheten innen items, er Smash Ballen. I løpet av en kamp kan denne kula dukke opp - opp til flere ganger - og vil begynne å fly rundt. Da må du skynde deg å slå den i stykker før noen andre, slik at du kan bruke et superkraftig angrep kalt Final Smash, som er unikt for hver eneste karakter (vel, nesten). Samus kan skyte ut en enorm stråle som skader alle, Peach får motstandere til å sove og kan helbrede seg selv, Bowser blir til den enorme, kraftige Giga Bowser, og så videre... Det kan nok hende at du synes det hele med items gjør at kampen preges av for mye tilfeldighet. I en kamp som spilles bare for moro skyld, kan items gjøre at det hele blir dobbelt så gøy. Men en god nyhet for deg som liker å teste ut hvem som er best på comboer framfor å skape kaos - det er fortsatt mulig å skru av items fullstendig, eller skru av de du ikke liker!

Dette er en Smash Ball, like mye hatet som den er elsket.

Når du starter Super Smash Bros. Brawl og entrer hovedmenyen, har du to valg hvis du vil...vel, faktisk spille spillet: Du kan spille med venner og/eller datastyrte spillere, eller så kan du spille en av mange solomodus med deg selv (eller, ironisk nok, med en venn). Brawl er et spill for de som liker å spille med vennene sine, det er helt klart, men du har også et hav av valgmuligheter om du ønsker å spille for deg selv. Det er faktisk umulig for meg å nevne alle modusene her uten å fylle ut flere lange avsnitt, så la meg ta dette kort: Gruppemoduset (for flere spillere og/eller datastyrte spillere), er det du vil besøke mest. Her er det så enkelt som at du kan velge figurer, en bane, og forandre så mye på reglene som du bare måtte ønske, og så kan du sette i gang å slåss! Dette inkluderer et hav av muligheter, og du kan spille både på tid, du kan spille med begrensede liv, jakte på mynter, og mer. Hvis du graver litt dypere, finner du også moduser som lar deg spille med hysterisk kaotiske tilpasninger (du kan for eksempel spille i sakte film, med metallversjoner av alle karakterene, blomster på hodet som gjør at du tar mer skade...samtidig!), du kan spille i et velutført turneringsmodus, og det finnes også et modus for organisert rotasjon, hvis det er flere enn 4 som spiller. Inviterer du et par venner til å spille et spill, vil dere ikke trenge noe annet spill på et par år, det skal være sikkert.

Solomoduset inneholder alt du kan tenke deg av andre slags utfordringer du kan prøve deg på. Klassiske modus som Classic, Multi-Man Brawl, Target Smash!! (merkelig nok med bare fem nivåer totalt), Home-Run Contest og mer, returnerer. I tilegg huser solomoduset også "The Subspace Emissary", som sannsynligvis ville hett Adventure Mode hvis utviklerne var litt mer fantasiløse. The Subspace Emissary er et stort eventyr som vil ta deg litt under 10 timer å fullføre, du kan spille det med en venn, det er proppfullt av pene filmsekvenser, og ikke minst - det er forferdelig kjedelig. Det er litt bakgrunnshistorie her: Alle Smash-figurene lever i en slags fredelig verden, men plutselig en dag dukker det opp en mystisk, flyvende robot ved navn Ancient Minister. Denne karen detonerer bomber over hele denne verdenen, for å trekke den inn i "Subspace", et sted fullt av ondskap, lilla skyer og gode kandidater for spillhistoriens mest irriterende fiender.

Gameplayer i moduset er så enkelt som at du går til høyre eller venstre, og angripe noen fiender. Dette repeteres hele tiden, og nivådesignet er mildt sagt forferdelig. Det består av identiske, monotone bakgrunner og et par plattformer her og der, og i blant er du så heldig at du får gå inn i en dør eller hoppe på en trampoline. Personlig hadde jeg ikke orket å spille gjennom halvparten, hadde det ikke vært for de flotte filmsnuttene, som dukker opp mellom hvert nivå.

Home-Run Contest returnerer fra Melee. Her skal du "skade" sandsekken Sandbag, og så slå den/ham så langt du kan.

Et annet modus som jeg ikke er helt fornøyd med er online-moduset. Joda, det at det er der er en bra ting i seg selv, men det er veldig begrenset og fungerer ikke alltid så bra. Du kan spille med hvem du vil på nettet, men da vises ingen navn/Miier/annen info, og statistikken din lagres aldri når du spiller på nettet. Med venner kan du i alle fall vise navn og et ikon (du kan velge blant ikoner fra spillet, eller en Mii du har laget). Det er ingen direkte kommunikasjon når du spiller online, men med venner kan du vise opp til fire meldinger som du har skrevet på forhånd... Moduset fungerer, men det er veldig begrenset, og det føles ofte som om du bare spiller mot noen litt mer intelligente, datastyrte spillere. Det som ødelegger mest for online-moduset, derimot, er mengden lag (trege bevegelser, hakking, osv.) du støter på, og det i grunnen fullstendig umulig å unngå. Av en eller annen grunn kan det også ta veldig lang tid før du finner noen å spille med (og, samme hva du vil, kommer spillet til å fortsette å prøve til det har funnet tre andre spillere, eller til det endelig gir opp).

Brawl inkluderer også mange andre sidemodus. For eksempel kan du bygge dine egne baner ved hjelp av et modus kalt Stage Designer. Det er veldig enkelt å bruke, men det er også veldig begrenset. Du kan ta opp klipp av så godt som hva som helst i spillet, og du kan ta bilder når du vil, på pausemenyen. Gjennom spillet kan du samle på trofeer, som fungerer som en enorm samlig av informasjon om en haug med Nintendo-figurer og -ting. Ikke bare det, men du kan også samle på klistremerker, som er bilder av Nintendofigurer, som du kan bruke til å oppgradere figurene i The Subspace Emissary (det har ellers ingen effekt på spillet). Som prikken over i'en, kan du bestemme hyppigheten på de forskjellige musikkstykkene på hver bane (det er langt over 200 forskjellige melodier, både remixer og gamle klassikere!), og du kan forandre kontrollene til hva enn du vil - spillet virker forresten med Wii Remoten (med og uten Nunchuk), Classic Controller og GameCube-kontrollen.

Det er ikke bare Kirby og Jigglypuff som kan fly denne gangen! Pit fra Kid Icarus, som vist på bildet, er en av dem.

Her er det så mye innhold at du garantert ikke vil gå lei på lenge! Det hadde vært synd hvis alt dette ble presentert på en middels god måte, men heldigvis er det ikke noe å bekymre seg for. Super Smash Bros. Brawl har den absolutt beste grafikken på Wii. Punktum. Alt fra de fine menyene, til karakterenes animasjoner og finpuss, ser flott ut. Vi må selvfølgelig ikke glemme de små filmklippene i The Supspace Emissary, som ser helt fantastiske ut. Masahiro Sakurai og teamet har ikke spart på kruttet, og det samme gjelder musikken. Som sagt er spillet proppet fullt av over 200 (nærmere 300!) sanger, og det er svært få Nintendo-relaterte spill/spillserier som ikke er representert med musikk. Du låser opp det meste av musikken bit for bit mens du spiller, og du kan selv velge hvor mye den skal spilles på banen den tilhører. De fleste remixene høres flotte ut, og selvfølgelig er gjensynet med gamle klassikere bare bra. Man må nesten forvente at blant så mange flotte biter av musikk, kan man også finne noen som ikke høres...helt bra ut. Slik er det med Brawl, men med så mye å glede ørene med, er det vanskelig å klage.

Super Smash Bros. Brawl er et hav fullt av fantastiske opplevelser, men en liten del av det skuffer dessverre litt. The Subspace Emissary er forferdelig, og online-moduset blir nok ikke en favoritt. Her er det likevel stappfullt av ekstrainnhold, og selve kampsystemet - det folk først og fremst spiller for - fungerer bedre enn noen sinne. Hvis Nintendo hadde kuttet ut The Subspace Emissary og online-moduset hadde Brawl fortsatt vært langt bedre enn det man kan forvente av dagens spill. Jeg føler at disse modusene kanskje ødelegger litt for spillet i det store og det hele, men til tross for et par negative saker og ting, er Super Smash Bros. Brawl et mesterverk verdig toppkarakter. Dette er et spill for hardbarka Nintendofans, samt folk som bare har lyst på et morsomt spill å spille. Alle bør unne seg dette.