Mario & Sonic at the Olympic Games

For første gang i historien, møtes Mario og Sonic i samme spill - men har de fortjent en gullmedalje?

For første gang i historien, møtes to av spilleverdenens viktigste maskoter i ett og samme spill - den kjente og kjære rørleggeren Mario, og det blå lynraske piggsvinet Sonic! Men har de fortjent en gullmedalje?

Mario & Sonic at the Olympic Games er ett spill der Sega og Nintendo har samlet sine karakterer fra sine mest populære serier, og laget det første spillet til sommerlekene i Beijing i år. Spillet lar deg kjempe i en lang rekke med kjente OL øvelser ved å riste, svinge og slå med Wii-kontrollen for å vinne de enkelte øvelsene. Bare det at to store spillutviklere som Sega og Nintendo har samarbeidet med å lage et spill, vekker kjøpelysten kraftig, og burde vel være en god nok grunn til å ta en nærmere kikk på det? Men nå er det kvaliteten på spillet som kommer først av alt, og da dukker det opp både noe negativt, og positivt inn i bildet.

Svømming: Ja, til og med Sonic kan svømme i dette spillet - men han trenger flytevest!

Karakterene man kan spille er en lett blanding fra Mario- og Sonic-universene, og er delt opp i fire grupper: power-type, skill-type, speed-type og all-around. Men når man faktisk er midt i en øvelse, merker man ikke forskjell mellom en power-type og en speed-type, i hvertfall ikke mye. Så du kan like godt vinne en øvelse med mye løping med Wario, mens Sonic havner på siste plass. Spillet har mange ulike og fargerike figurer å velge mellom, men det er fortsatt noen savnede veteraner som mangler, som f.eks Donkey Kong, Toad, Espio og Rouge. Men til gjengjeld får vi ett lite gjensyn med Vector, som vi sist så i spillet Sonic Heroes til Gamecube (som mest sannsynlig er puttet inn i gjengen fordi Sega mangler en som kan representere sin andre Power-type).

Hvis du har spilt mye Mario Kart: Double Dash!!, kjenner du kanskje igjen noen av replikkene? Nettopp, nesten alle replikkene til Mario-karakterene er hentet derfra. Enkelt og greit. Om du går fort lei av karakterene spillet har å by på, har du også muligheten til å spille som dine Miier som er lagret på konsollen. Karakterene er bra animert og har strålende design, men de kan bli litt for like til tider, noe som gjør spillets levetid en smule kortere. Det er ikke noe som gjør karakterene unike eller spesielle på noen måte og de få animasjonene de gjør, blir man fort lei. De har ingen form for "power-ups" eller noe spesielle egnenskaper, som Mario-spillene er kjent for å være stappfulle av.
Når vi kommer til øvelsene, er det ganske mye å velge mellom, alt fra svømming til fekting. Mange av øvelsene er veldig like - nesten for like, og noen av dem er ganske kjedelige. Men for all del, det er mange som er skikkelig morsomme også. Grenene er ikke særlig avanserte og er lette å lære seg. Før hver øvelse, får man muligheten til å se en ganske forståelig innføring over hvordan kontrollen fungerer, om du trenger Nunchuk eller ikke og ikke minst; hva du må gjøre for å vinne. Selv om innføringen er der, krever enkelte av øvelsene litt tid for å faktisk skjønne hva man skal, som i øvelser der man må ha akkurat riktig timing for å ikke få en foul. Og det er nettopp disse øvelsene man bruker mest tid på, man irriterer seg grønn fordi man ikke får til ett skikkelig spydkast, eller at du alltid river ned lista i høydehopp.

Roing: Her må du holde inne to knapper samtidig som du dytter deg bakover.

I mange av øvelsene må du riste Wii-kontrollen og Nunchuken opp og ned for å f.eks løpe, men da holder det ikke bare å riste lett opp og ned, her snakker vi skikkelig risting! Tro meg, man får helt vondt i armene av disse løpe-øvelsene og får trent armene skikkelig, noe som fører til at man blir helt utslitt med ett par runder med løpeøvelser som 100m, 4 x 100m stafett og 110m hekk. Men det er ikke bare løping som krever konstant risting, i roing er du nødt til å skyve Wii kontrollen og Nunchuken frem og tilbake om du ikke vil komme på en siste plass. Og ikke nok med det, du er også nødt til å trykke på to knapper samtidig mens du ror, det varierer fra Z + B, Z + A eller A + B. I svømmeøvelsen (denne er grusomt slitsom ved slutten, godt man har muligheten til å trykke på pause...) har hver karakter sin egen svømmemåte, som er ganske spennende. Det kan variere fra opp og ned, frem og tilbake, og en del andre bevegelser. Du må også huske på å trekke inn luft mens du svømmer med B i riktig sekund, ellers havner du langt bak.

Øvelsene jeg har nevnt til nå, krever risting med Wii kontrollen og Nunchuken, man blir fort sliten,og som sagt får man trent armene skikkelig, Om dette er positivt eller negativt, får du nesten avgjøre selv. Selv om det høres fryktelig slitsomt ut, er det også fantastisk gøy. Jeg må nesten innrømme at jeg får latterkrampe ved slutten av disse øvelsene nesten hver gang, mest fordi den stressende følelsen og av all ristingen, rett og slett (og kanskje fordi det ser litt dumt ut der du sitter og rister som en gal). Spillet byr selvfølgelig på andre og litt mer avslappende øvelser også, som bordtennis (selv om det kan holde på alt for lenge til tider). Som mange andre Wii spill har prøvd på, men ikke lykkes med, er kontrollen ganske bra for bordtennis i dette spillet. Men det som er kjedelig er at timingen må være på topp, og det blir fort kjedelg når du ikke en gang klarer å serve ballen, men selvfølgelig; øvelse gjør mester. Uansett er bordtennisen i dette spillet underholdende nok når du først har lært deg de mest kompliserte/grunnleggende trinnende. Bueskyting er også med, der går det naturligvis ut på å treffe midt i blinken med pilen. Først må du presse og holde A- og B knappen inne mens du drar Wii kontrollen og Nunchuken fra hverandre, som om du skulle ha holdt i en virkelig bue. Derretter må du prøve å sikte med Wii kontrollen mot midten mens du retter opp med Nunchuken. Etterhvert får du også vinden å tenke på, i dennne øvelsen gjelder det å holde tunga rett i munnen.

En annen sikte-øvelse er skyting. Her må du sikte med Wii kontrollen og skyte blinker som flyr over skjermen med B knappen. Fekting teller faktisk også som en av lekene, her er det om å gjøre å treffe motstanderen flest ganger. Men det holder ikke bare å angripe, du har også andre viktige ting å tenke på, som forvar og å dukke unna. Hvis du er ute etter gymnastikkøvelser, kan du gå inn på trampolinehopping eller hoppe på bukk. Disse øvelsene går ut på å utføre diverse triks i luften. Dette gjør du ved å trykke på knapper i en bestemt rekkefølge (kan minne litt om noen av Mario Party minispillene). I slegge må du "slenge" Wii kontrollen fort rundt for så å hive den så langt ut på banen du bare kan. Høydehopp og stavsprang går nesten ut på det samme, løp mot matten, og når du er nær nok, må du heve begge kontrollene i nøyaktig rette øyeblikk for å ikke få foul. Heldigvis har du tre sjanser. Disse øvelsene krever ltt tid før du får dem til skikkelig, og når du endelig får det til og tror du har blitt skikkelig god, kommer de datastyrte og hopper dobbelt så høyt som deg. Dette gjelder flere av øvelsene, som f.eks, spydkast, der du må kaste spydet rett før "foul-linjen", noe som kan være vanskelig til tider.

Bordtennis er av god kvalitet i forhold til i andre Wii-spill.

Dette er bare noen av øvelsene, og i tillegg til de vanlige, får du litt lenger ut i spillet muligheten til å spille noen få øvelser kalt Dream Events. I disse øvelsene får du faktisk bruke hjelpemidler som bomber, sopp, Koopa-skall og til og med Chaos Emeralder. Desverre er det ganske få av disse øvelsene, noe som er synd - for det er faktisk disse som er morsomst.

Mario & Sonic at the Olympic Games er ikke så veldig dypt, men har du tenkt på å låse opp alt, samle alle medaljene og klare spillet 100%, har du litt av en jobb å gjøre. I Circuit Mode, kjemper du gjennom forskjellig grener etter hverandre, jo vanskeligere grad du velger, jo flere grener får du. Det er tre grader å velge mellom, hver med fem cuper. Det er i dette moduset man låser opp nye øvelser. Du har også muligheten til å sette sammen din egen cup, der du velger hvor mange, og hvilke øvelser den skal ha. Mario & Sonic at the Olympic Games har også et modus som er basert på hver enkelt karakter, kalt Mission Mode. Her får du seks ulike utfordringer til hver karakter. F.eks komme på tredje plass i 400m (og ja, det er faktisk litt vanskelig, siden det som oftest er så javnt at man har vanskeligheter med å se forskjellen mellom første og sisteplassen - mens du må skvise deg mellom andre og fjerde plassen) eller kaste spydet en bestemt lengde i spydkast. Disse små oppdragene er noe av de vanskeligste i hele spillet, så det er her de virkelige utfordringene ligger. For nesten alt du vinner, får du en medalje, så det er ganske mange medaljer å samle totalt.

Nei, det er ikke alltid Sonic som vinner her; han løper raskt, men bruker år og dager på å komme i gang.

I galleriet kan man spille artige småspill for å låse opp trivia som omhandler OL. Når du klarer mange nok av disse småspillene, får du muligheten til å høre på klasiske Mario- og Sonic-melodier. Noe som er synd er at man ikke kan spille med andre folk online, for det hadde dette spillet passet perfekt til. Apropos online så er det et online rangeringssystem i spillet, der du kan prøve deg på å sette noen rekorder og sammenligne med andre spillere rundt om i verden.

Musikken i Mario & Sonic at the Olympic Games har god kvalitet og gir en grei OL-følelse der atmosfæren er på topp, men man får hverken Mario- eller Sonic-følelse av musikken. Utfordringene i spillet er det ikke noe negativt å si på, men det er bare det at det blir alt for fort kjedelig, og man går fort lei av å spille de samme øvelsene om og om igjen, som da fører til at man kanskje ikke gidder å samle alle medaljene og prøve å sette verdensrekorder. I tillegg går man veldig fort lei karakterene. Har du mange å spille med, vil du kunne more deg i evigheter, for dette spillet er et party spill fra øverste hylle og passer perfekt sammen med venner og familie. Altså, Mario & Sonic at the Olympic Games er helt greit å spille alene, men enkelte kan gå fort lei - men; spillet tar seg best ut når du spiller det med andre. Så ja, Mario & Sonic at the Olympic Games får en medalje, men det får holde med en solid bronse denne gangen.

7/10